"islams fem søyler" av Abdul Manan |
| Jeg begynner i Guds, den barmhjertiges, den nåderikes navn. ABDUL MANAN MALIK ISLAMS FEM SØYLER Edition: 1st 1993
Tidlig på 70-tallet kom vi til Norge, da var de fleste innvandrerne unge og uten familie. Etter hvert stiftet vi familie og hentet våre ektefeller og barn til Norge. Vi er 1. generasjon muslimske innvandrere. Våre barn begynte på norske skoler. Vi var bekymret for vårt språk og vår kultur. Vi ville at våre barn skulle lære vårt språk og kjenne til vår kultur. Vi kjempet oss til morsmålsundervisning til våre barn, men ennå var det noe som manglet. Hva med religionen vår? Skulle ikke våre barn oppdras i samme religion som våre forfedre? Jo selvfølgelig må vi det, men det var et hinder. Barna kunne ikke forstå den tunge og kompliserte Islamske litteraturen. Derfor måtte vi forklare og lære dem på et enklere nivå, og helst på norsk, for det hadde de mye lettere for å lese og forstå. For å løse dette problemet, har jeg støttet meg til min sønns, Imtanan Allahi Malik, språkkunnskaper. Malik har all sin 14årige utdannelse fra norsk skole, og er fremdeles under utdanning. Jeg har forespurt meg om livssynsfaget i ungdomsskolen, og fikk vite at Islam såvidt er nevnt med 'Me fem søyler". Stoffet var dessverre ikke godt nok. Og dette lærte barna våre. Så jeg bestemte meg for å samle og bearbeide litteratur fra forskjellige anerkjente Islamske bøker, og lage en ny bok, som har fått navnet "Islams fem søyler." Boka forteller om Islams fem søyler, trosbekjennelsen, bønnen, fasten, almissen og pilegrimsreisen til Mekka. Utenom dette er det fortalt om sunnateNabvi (det som Profeten har sagt/gjort),og sunnate-Suhaba (det som disiplene har sagt/gjort), og andre dagligdagse ritualer og seremonier, beskrevet etter Islams lære. Kjennskap til de dagligdagse gjøremål etter Islams lære er veldig viktig for en muslim, fordi det beviser at Islam virkelig er en levemåte, en universell og altomfattende religion. Til slutt ber jeg til Gud om å ta imot mitt bidrag, og forsøk på å lære våre barn den rette vei ved hjelp av denne boka. Amen Vi har ikke mottatt noen form av støtte eller økonomisk hjelp fra myndighetene i vårt arbeid med denne boka. Abdul Manan 1990 <<innholdsfortegnelse>> GUDS STØRSTE ÅPENBARING Alle muslimer tror at Guds største åpenbaring til menneskeheten er Islam, og muslimene takker Gud, den allmektige for Hans barmhjertighet mot dem. De takker Gud for at de er født som Muhammed (Fred være med Ham), Guds Sendebuds etterfølgere. Gud sier selv at Hans største åpenbaring til menneskeheten er Islam. Som det er åpenbart i Koranen: " I dag har Jeg fullbrakt deres religion, og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt Islam som religion for dere." (AI-maida 3) GUDS BARMHJERTIGHET Gud har vist deg barmhjertighet ved å la deg bli født i et muslimsk hjem og ved å gi deg Islam som religion. Du er da pliktig til å gjøre deg verdig Guds barmhjertighet. Den som ikke kan takke for en tjeneste er en utakknemlig person, og det mest utakknemlige er når mennesket glemmer å takke Gud for Hans største åpenbaring. Hvordan skal vi så takke Gud for Hans utallige åpenbaringer? Jo, når Gud har gjort deg til Muhammeds (Fred være med Ham) etterfølger, så må du prøve å bli en troende muslim. Du må følge Islam slik den vil du skal være. Dette er den rette måten å takke Gud for Hans utallige åpenbaringer. Hvis man ikke retter seg etter Guds pålagte plikter, er Gud like hard mot de utakknemlige som Han er barmhjertig mot de troende. Måtte Gud beskytte oss mot Hans vrede. Amen!
Hvordan blir jeg en muslim? Dette spørsmålet krever en god og lang forklaring, og det er det denne boka handler om. ER MUSLIMER EN RASE? Hva betyr egentlig ordet "muslim"? Ordet "muslim" betyr å være lydig mot Gud, å underkaste seg Gud. Er man muslim fordi man er født hos muslimer? Er du muslim fordi dine foreldre er muslimer? Er muslim en tittel som går i arv fra far til sønn? Er muslimer en rase? Dette er spørsmål som mange stiller. Svarene kommer her. En muslim er ikke en muslim fordi han er født hos muslimer, og det er heller ikke en tittel eller rase. Man blir muslim av å tro på Islam og følge dens regler. Hvis en forkaster Islam, så er en ikke en muslim. Dersom et menneske, uansett farge, kultur, nasjonalitet, godtar Islam og dens regler, da er han/hun muslim. Og motsatt, hvis en person forkaster Islam, selvom han/hun er født i et muslimsk hjem og har muslimsk navn, så er han/hun ikke muslim. Dette skulle være et tilfredsstillende svar. Altså, å være muslim og å ha Islam som religion er den største åpenbaringen, og at muslimer er ingen rase. Det er ikke noe vi får i arv av foreldrene, og som følger oss hele livet. Islam er noe som man må arbeide for å få. Hvis du forsøker å "lete" etter Islam, så vil du finne det. Hvis du derimot ikke bryr deg, kan du miste det. Å BLI MUSLIM Det sies at man blir muslim ved å godta Islam. Spørsmålet
er: Hva betyr begrepet å være/bli muslim? Er du muslim fordi
du selv sier at du er det, eller fordi andre sier at du er det? En person
leser Koranen, men forstår ikke innholdet, og han bryr seg heller
ikke om reglene og pliktene. Er han en muslim? Nei, det er han ikke. Det
å være muslim vil si å følge Muhammed DET FØRSTE BEHOVET - KUNNSKAP Islams første navn er kunnskap, og den andre er å praktisere den kunnskapen man har lært. En person kan være en Brahmin (hvilket er en kaste i Hinduismen) fordi han/hun er født Brahmin, og det vil denne personen være resten av livet. Men man kan ikke være muslim uten kunnskap og lærdom om Islam. Det er fordi man ikke blir født muslim, men man blir muslim av å lære og følge islam. Inntil man ikke vet hva Muhammeds (Fred være med Ham) lære er og hvordan man skal praktisere den, kan man altså ikke være muslim. Det sies at uvitenhet og Islam ikke passer sammen. En som er uvitende om Islam kan ikke være muslim. En person som er født i et muslimsk hjem, har et muslimsk navn, kler seg som muslim, og sier at han er muslim, er han egentlig en muslim? En muslim er den personen som har lær. dom om Islam, og praktiserer den læren til punkt og prikke. Forskjellen mellom en muslim og ikke-muslim er ikke den at en muslim heter Abdullah og en ikke-muslim heter Olav. Forskjellen er heller ikke den at muslimske kvinner går med slør og vide klær og ikke-muslimske kvinner går med bukser. Navn, klesdrakt, nasjonalitet og kultur har ingenting å si. Den egentlige forskjellen er de ulike kunnskapene mellom en muslim og en ikke-muslim. En muslim har lærdom og kunnskap om Islam. Han vet hva han er skapt til, og hvilket forhold som eksisterer mellom han og Gud. Han vet også hvilken vei Skaperen har anbefalt ham, og hvilken vei som er den rette på denne jord. Hvis et muslimsk barn ikke vet hva det er skapt til, hva som er meningen
med dette livet, hvordan kan det da kalles for en muslim? Dere vet jo
ikke forskjellen selv. Dere bør forstå at Den viktige kunnskapen som jeg har omtalt, er en viktig faktor for deg og dine barns fremtidige eksistens som muslimer. Islam er ikke en verdiløs ting som du kan være unøyaktig med. Du er aldri upåpasselig med jobben eller bilen. Du er opptatt av hobbyen din og skulker sjelden dine aktiviteter. Du glemmer heller ikke å sove, spise og drikke. Hvis du ikke tjener penger, kan du heller ikke kjøpe mat, og spiser du ikke, vil du dø. En verdifull ting som livet vil du vel ikke miste? Når du ikke glemmer å gjøre alt som er viktig for din eksistens, hvorfor glemmer du da å lære om Islam, noe som også er viktig for å være muslim. Er det ikke fare for at du kan miste din tro, og er ikke troen din like dyrbar som livet? Du bruker en masse tid til deg selv og familien. Kan du ikke bruke en tiendel av den tiden til å knytte sterkere bånd mellom deg og troen? Jeg sier ikke at nå skal alle som leser dette bruke 10- 12 timer hver dag på å lære Islam. Jeg vil bare at dere skal tilbringe i time av dagens 24 timer til å studere og lære Islam. Det er nok. Det er det minste en muslim kan gjøre for å i det hele tatt bli kalt for en muslim. Bruk den ene timen til å lære og forstå hvorfor Koranen ble åpenbart og hva profeten Muhammed (Fred være med Ham) ville at vi skulle glemme og hva vi skulle lære. Vi skal lære hvordan Gud vil at muslimene skal tilbringe livet. Vi skal forstå selve meningen med å være muslim. Det trengs ikke mye tid for å lære alt dette, og hvis man har troen kjær slik man har livet, så er det ikke vanskelig å bruke en time hver dag. FORSKJELLEN MELLOM EN MUSLIM OG EN VANTRO. Alle muslimer tror at en muslim er mer verd enn en vantro. Gud er glad i muslimene, og Han misliker de vantro. Gud vil benåde og velsigne en muslim, mens en vantro vil ikke blir benådet. En muslim vil komme til himmelen, og den vantro til helvete. Jeg vil nå fortelle dere hvorfor det er så stor forskjell på en muslim og en vantro. Den vantro er også Adams sønn, og det er også en muslim. En vantro har nese, munn, øyene, hender og føtter slik som en muslim. Den vantro puster i den samme lufta som en muslim, og han drikker det samme vannet og lever på den samme jorda som muslimene. Hvorfor er da han verd mindre enn muslimene? Hvorfor skal muslimene komme til paradiset og de vantro til helvetet? ER DET NAVNFT DET KOMMER AN PÅ? Dette med navn er noe vi må tenke på. Det kan ikke være så stor forskjell fra et menneske til annet, bare fordi den ene heter Rahim og den andre Ram (hvilket er et hinduistisk navn). Gud, den Allmektige og nåderike, som har skapt menneskene, kan ikke være så urettferdig at Han forskjellsbehandler menneskene fordi de har forskjellige navn eller bor i forskjellige deler av verden. Gud er heller ikke så urettferdig at Han sender et menneske til paradiset og et andre til helvetet, DEN EGENTLIGE FORSKJELLEN - ISLAM OG VANTROSKAP Hvis det ikke er dette med navn, så prøv å tenke på hva den egentlige forskjellen kan være. Det finnes bare et svar, og det er at forskjellen mellom de to er Islam og vantroskap. Islam betyr å være monoteist, og vantro betyr å være ulydig mot Gud. En muslim og en vantro er begge mennesker. Men den ene vet hvem Skaperen er, er påpasselig med reglene og er redd for konsekvensene hvis han/hun er ulydig. Det andre menneske faller derimot i verdi fordi det ikke kjenner til Skaperen og er vantro og ulydig. Dette er den egentlige forskjellen. Det er derfor Gud har lovet de troende paradiset og de vantro helvetet.
Vi har fått vite at det som skiller disse to, er kunnskapen og det å praktisere denne kunnskapen. Først må man lære hvem Herren er, hva Han vil med oss, hvilken ting Han blir glad over og hva han ikke liker. Det neste man gjør, er å følge den viten man har lært. Man må gjøre det Herren har befalt selv om man ikke liker det. Hvis det er noe du liker, og Herren har forbudt det, så ikke gjør det. Hvis det er noe Herren har påbudt, og du synes det er ødeleggende, så gjør det selv om du aldri så mye lider økonomiske eller fysiske tap. Med andre ord, adlyd blindt Gud, den barmhjertige, den nåderike. Hvis det er noe som er innbringende, og Gud forbyr det, så gjør det ikke, om du så fikk all verdens rikdommer. Det er kunnskapen om Islam som gjør at Gud er glad i muslimene, og at Gud er barmhjertig og nåderik mot dem. De vantro har ikke kunnskapens lys, derfor kan de ikke se den rette veien, og det er grunnen til at Gud ikke er barmhjertig mot dem. Islam er jo ikke en rase eller et folkeslag. Gud har selv sagt: "Den mest ansette av dere i Guds øyene er den mest gudsfryktige".
Profeten Ibrahim (Fred være med Ham) vokste opp hos en avgudsdyrker, men Ibrahim gjenkjente Gud og ble gudsfryktig, og derfor gjorde Gud Ibrahim til verdens Intaarn (leder). Noahs sønn ble født hos en profet, men han kjente ikke til Gud, og var heller ikke gudsfryktig, derfor rammet Guds vrede også Noahs sønn. Hvorfor er muslimene vanæret i dagens samfunn? Dere kaller dere selv for muslimer, og tror at Gud er barmhjertig mot dere. Men åpne øynene og se litt omkring dere, er dere begavet med Guds åpenbaringer i dette øyeblikk? Det som kommer til å skje på dommedag, tar vi senere, først skal vi se hvordan muslimene har det idag. Deres hoder er i annens hånd. Dere som aldri bøyde dere for andre enn Gud, bøyer dere nå for menneskene. Deres ære, som ingen kunne legge hånd på, er nå å se i støvet. Deres hender som alltid har rettet seg mot himmelen, er nå vendt mot jorda og legges fram for de vantro.- Uvitenhet, fattigdom og gjeld hat vanæret dere overalt. Kaller dere dette for barmhjertighet? Det er ikke Guds barmhjertighet, tvert imot, det er Guds vrede. Så rart, muslimene har vekket Guds vrede. Muslim, og vanæret? Muslim, og slave? Det er like uforståelig som at en ting er svart og hvit på samme tid. Hvis muslimene er Guds kjære folk, hvorfor er det da blitt slik? Er Gud Na-u-zu-billah OND? Du som kjenner dine plikter og er Gudsfryktig, skal du være slave for den vantro? Hvis du tror at Gud ikke er urettferdig mot de gudsfryktige, så må du innrømme at det er noe galt på ferde. I folkeregisteret blir du skrevet ned blant muslimer, men er du skrevet blant de gudsfryktige hos Gud? Gud sendte deg Skriften (Koranen) for at du skulle lese den og lære å leve deretter. Har du noen gang prøvd å finne ut hva som står skrevet i Koranen? Gud sendte så sin Profet for Å lære dere å bli troende muslimer, har du noen gang prøvd å lære hva Muhammed (Fred være med Ham) har lært muslimene? Gud har vist menneskene veien til lykke, både her på jorda og i himmelen. Gud har også helt klart fortalt dere hva som er galt og som leder inn i evig ødeleggelse. Hvis du innrømmer at du ikke har brydd deg om Skriften og Profetens livsmønster, hvordan kan du da vente deg at Gud skal være barmhjertig mot deg? Gud behandler deg etter hvor mye muslim du er. Er du troende muslim, vil Gud beskytte deg. Hvis du derimot tror at du er en muslim, så får du ta konsekvensene selv. Hvis en muslim oppfører seg som en vantro og har de samme kunnskapene, og attpåtil kaller seg for muslim, så er vedkommendes påstand om å være muslim ytterst tvilsom. En vantro leser ikke Koranen, han vet heller ikke hva det betyr. Hvis en muslim er i den situasjonen at han/hun ikke vet det heller, er han da en muslim? Den vantro lever livet som han selv vil, istedenfor å leve etter Guds vilje. Hvis en muslim gjør akkurat det samme, er fri og gjør som han/hun lyster uvitende om Guds vrede, hvilken rett har sånne "muslimer" til å kalle seg for muslimer? Den vantro skiller ikke mellom Halaal og Haraam (Lovlig og ulovlig). Han gjør det som er innbringende og interessant, selv om det er imot Guds vilje. Hvis muslimenes atferd blir lik de vantros, hvorfor skulle ikke de få samme skjebne som de vantro? Den mest ansette hos Gud er den som er troende muslim, ikke bare muslim. Jeg vil at dere skal tenke over hvorfor Gud, den nåderike, ikke er barmhjertig mot oss lenger. Hvorfor blir muslimene angrepet av vansker og problemer? De som vi kaller for vantro, hvorfor er de blitt verdens herskere? Jeg har tenkt over dette og har kommet til den konklusjonen at forskjellen mellom oss og de vantro i alle fall ikke er navnene våre. Vi er på lik linje med de vantro når det gjelder uvitenhet og synd. Det er en liten forskjell, men den gjør oss ikke verdig til Guds barmhjertighet, tvertimot gjør den oss til Ildens folk. Forskjellen er den at vi vet at Koranen er Guds bok, men vi behandler den slik de vantro gjør. Vi vet at Muhammed (Fred være med Ham) er Guds Sendebud, allikevel løper vi fra pliktene våre. Vi vet at det er synd å lyge, å bestikke eller ta imot bestikkelse. Den som forlanger renter eller tar imot renter, kommer til å havne i den evige ild. Den som snakker stygt om noen bak dens rygg, er en stor synder. Den som er skyldig i utukt og er uforskammet, har store lidelser i vente. Selv om vi vet om alt dette, så gjør vi det åpenlyst. Er vi ikke gudsfryktige lenger? Dette er grunnen til at Gud ikke er barmhjertig mot oss lenger. De vantro er herskerne og muslimene er taperne, det er straffen for at vi ikke kan ta vare på den åpenbaringen som Gud har gitt oss i form av Islam. LET ETTER KUNNSKAPEN Jeg har fortalt dere at en muslim, for i det hele tatt å få lov til å kalle seg for muslim, må ha lærdom om Islam. Enhver muslim må vite hva Koranens bud er og lære å leve etter Muhammeds (Fred være med Ham) lære. Han må kjenne til hva Islam går ut på, og hva som skiller en muslim fra andre. Uten lærdom om Islam kan ingen være muslim. Det er synd at dere ikke engster dere for å lære den lærdommen. Det viser at dere ikke kjenner til Guds største åpenbaring. En mor ammer ikke barnet før ungen skriker og ber om melk. Den som er tørst, går selv og leter etter vann, og Gud skaffer vann til vedkommende. Når dere ikke selv er tørste, så spiller det ikke noen rolle om dere så hadde en hel brønn foran dere. På samme måte har dere Koranen foran dere, men dere forstår den ikke. Dere ber til Gud (Namaaz), men dere vet ikke hva dere ber om. Trosbekjennelsen, som er det første skritt mot Islam, vet dere ikke engang hva betyr, og dere vet ikke hvilke plikter man blir pålagt gjennom Trosbekjennelsen. Er det noe som er verre enn dette? Når huset ditt brenner ned, vet du hvilket tap du lider, eller når bilen din blir stjålet. Men du vet ikke hvilket tap du får ved å miste Islams lærdom. Den gang du innser din ødeleggelse, vil du selv komme å be om å bli reddet. Da vil alt bli bedre. TING VI BØR TENKE OVER VÅRT FORHOLD TIL KORANEN. I dag er muslimene de eneste som har Guds hellige bok slik som den var da den ble skrevet, fri for forandring og innblanding. Den har de samme tegn og ord som da den ble åpenbart. Det er også muslimene som er det ulykkeligste folket. De har Koranen, men leser den ikke, og de er ikke opplyst om de utallige velsignelser som Koranen har. Koranen ble åpenbart til muslimene for at de skulle lese den, lære den og følge den. Koranen ble åpenbart for muslimene for at de skulle få makt og ære. Koranen ble åpenbart for å gjøre muslimene til Guds kjære folk. Historien er vitne på at muslimene ble verdens herskere da de fulgte Koranens bud. I dag blir Koranen brukt til å holde spøkelser borte, eller henge vers av Koranen rundt halsen. Det er bare de gamle som leser Koranen. Nå til dags spor ingen Koranen om hvordan de skal leve. De spør ikke hvilke bud som er pålagt muslimene, hvordan vår adferd skal være. Hvordan skal vi behandle våre venner, slektninger og bekjente, de vet ikke hva de kan KREVE av Koranen, hvordan de skal behandle Koranen? Folk vet ikke hva som er rett og galt lenger, hvem vi skal adlyde, og hvem vi ikke skal adlyde. De vet ikke hvem vi skal omgås og hvem vi burde holde oss langt vekk fra. Vi vet ikke hvem som er vår fiende, og hvem som vil oss vel, Hva som er til ære for oss og hva som vanærer oss. Vi vet ikke HVORDAN vi skal forhandle med hverandre, hvilke lover som gjelder for vennskap og fiendskap, Hvilke plikter og rettigheter som påhviler oss i samfunnet. Alt dette har folk sluttet å spørre Koranen om. Nå er de blitt egoister og spør bare seg selv eller henge seg til de vantro for å få svar på sine spørsmål. Det som hender i verden nå, skjer fordi folk begynner å vende ryggen til Koranen. Man ser det som hender i Palestina, Libanon, Iran - Irak, Algerie, Marokko og Sør Afrika. Alle disse landene lider for deres synder. Koranen er som en brønn, du kan hente ut så mye du vil, slik du vil. Koranen er utgangspunktet for gode gjerninger og lærdom. Hvis du ber om arbeid, kan du få det. Hvis du ønsker å bh leder eller konge, kan du bli det og. Hvis du ønsker å komme metroene Gud, kan Koranen lede deg nærmere Gud, den allmektige. Det er opp til deg hvor mye du ber om. Om du ber om to dråper vann eller hele. havet, det er bare å be. Den måten våre muslimske brødre behandler Koranen på idag, er en stor synd som vi må rette på. Når dere ser en som henger vers av Koranen rundt halsen, for beskytte
seg mot sykdom, o.l., så le ham rett i fjeset. Vi må huske
på at vers av Koranen ikke er til for å henge rundt hal FORSTÅELSE OG PRAKTISERING AV KORANEN ER NØDVENDIG Hva ville dere si hvis en syk person satte seg ned og leste en bok om behandling av sykdommen sin, og trodde at han ville bli frisk av å lese den boka? Ville dere ikke sendt ham til et psykiatrisk sykehus, fordi dere ville tro at han var sprø? Dere gi ør akkurat det samme med Koranen, som er åpenbart for å løse deres problemer. Dere leser bare Koranen og tror at nå er att bra, dere behøver ikke følge Koranen, og heller ikke passe dere for de ting som er erklært Haraam (ulovlig). Da er dere like store idioter som han som trodde, at han ble frisk av å lese en legebok. Når dere får et brev som er skrevet på utenlandsk, da springer dere som gale etter å få tak i noen som forstår det språket brevet er skrevet på. Dere får ikke ro før dere vet hva inneholdet er. Men dere bryr dere ikke om hva Koranen sier, den vil dere ikke forstå. Der står det skrevet hvordan dere gjør dere fortjent til et godt liv på jorda og et evig liv i paradiset. Den boka setter dere bare i hylla og lar den stå der, KONSENKVENSENE AV MISHANDELINGEN AV KORANEN Alt som er sagt her, er ikke for moro skyld. Tenker du over det, så vil du legge merke til at Guds hellige bok blir mishandlet grusomt. Det er de samme menneskene som påstår at de tror på Koranen som gjør alle disse grusomhetene mot den. Det er utvilsomt at de tror på Koranen og beskytter den med livet, men de begår også mange feil samtidig. Konsekvensene av denne mishandlingen av Koranens budskap er klare. Gud åpenbarte ikke sin hellige bok for å lede menneskene inn i problemer og ulykke. I Koranen er det åpenbart: "Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig". (Taha 2) Koranen er åpenbart for å gi oss lykke og suksess, ikke ulykke og for å bringe vanære over oss. Det er helt umulig at et folk som respekterer Guds hellige bok, blir vanæret og ulykkelig, eller blir avhengig av andre, eller lever som slaver for andre og blir behandlet som noen dyr. Sånt skjer kun når et folk mishandler Guds hellige bok. Dere har eksempelet til Israels barn. De fikk åpenbart Toraen (Det Gamle Testamentet), og ble fortalt: Dere som har mottatt Skriften, dere har intet å fare med, før dere overholder Loven og Evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Herren! Det som er åpenbart deg fra Herren, vil nok øke oppsetsighet og vantro hos mange, men fortvil ikke over det vantro folk". (AI-Maida 66) Men de mishandlet Guds bok og gjengjeldelsen lød slik: "Moses svarte, vil dere bytte det verdifulle mot det mindreverdige? Dra ned til Egypt! Der kan dere få det dere spør etter! Og de ble slått med elendighet og usselhet, og pådrog seg Guds vrede. Dette fordi de viste vantro og utakknemlighet overfor Herrens tegn, og i urett drepte Profeten. De var ulydige og gikk over grensen". (AI-Baqara 61) Hvis folket som har Guds bok, allikevel er usle og ulykkelige, så er det fordi de mishandler Guds hellige bok. Hvis dere vil bu reddet fra Guds vrede, så stopp denne mishandlingen, og prøv og gjør dere verdig til boka. Hvis dere ikke slutter å begå en så voldsom synd, så vil dere aldri bli bedre om dere åpner så mange skoler og universiteter og alle barna er høyt utdannede. HVEM ER MUSLIM? Alle muslimer må først og fremst vite hva ordet "muslim" betyr. Hvis menneskene ikke visste hva menneskelighet er, og hva som skiller mennesket fra andre skapninger, så ville menneskets adferd være lik andre skapningers. På samme måte, hvis en muslim ikke vet hva ordet muslim innebærer, og hva som skiller en muslim fra en vantro, vil vedkommendes oppførsel være lik de vantros, og vedkommende kan heller ikke sette pris på seg selv. Derfor må enhver muslim og hans barn, som kaller seg for muslimer, vite hva det innebærer å bli muslim, hvilken forandringer som skjer med personligheten, hvilken plikter man blir pålagt, og hvilke grenser Islam har som man må rette seg etter for å være muslim. Går man over grensen, kan man ikke være muslim. HVA BETYR ISLAM? Islam betyr å være underdanig, å ta seg i akt for Gud, å underkaste seg selv til Gud er Islam.Å gi fra seg friheten og uavhengigheten til Gud er Islam. Å prise og adlyde Gud for Hans rike og kongelighet er Islam. Den som gir Gud retten til å handle for seg, er muslim. Den som handler på egen hånd, eller lar andre handle for seg, er ikke en muslim. Å overlate seg selv til Gud vil si å godta den hellige boka som Gud har åpenbart oss via Sitt Sendebud. Søk Koranen eller be Gud om hjelp hvis det oppstår problemer i livet. Den som legger bak seg sin egen hjerne og verdens lov og kun lytter etter Gud, og kun spør Gud om hva han skal gjøre og ikke gjøre, og så gjør det han blir bedt om, den personen er en muslim. Det er fordig han/hun har overlatt seg til Gud, og det å underkaste seg Gud er i seg selv å være muslim. Det motsatt tilfellet er den som ikke følger Gud og Profeten, men gjør det han selv vil, eller gjør det som fedrene har gjort hittil, eller følger med verden. For han er det ikke nødvendig å be Koranen om hjelp. Hvis han får vite at Koranen anbefaler noe, så sier han at min hjerne godtar ikke dette, derfor tror jeg ikke på det. Hvis mine fedre har gått stikk imot Islam, så gjør jeg det også. Og når verden gjør stikk imot det Koranen anbefaler, vil ikke jeg heller følge Koranen. En slik person er ikke muslim. EN MUSLIMS PLIKTER. Når du leser trosbekjennelsen, "Det er ingen gud uten Gud og Muhammed er Hans Sendebud", da bekjenner du deg selv som muslim. Så har du egentlig erkjent at nær deg er Guds lov, Gud er din Herre, du skal kun ta deg i akt for Gud, og nær deg er kun det som står i Guds bok, og det som vi har fått vite av Guds Sendebud. Med andre ord vil det si at man oppgir sin frihet til fordel for Gud. Nå har du ikke lenger lov til å si at jeg mener dette, eller familien min mener dette. I forhold til Guds bok og profeten kan man ikke gjøre noe av dette. Nå skal du ta for deg Koranen og rette deg etter den, og godta alt som står i den og rive fra deg alt som Koranen ikke godtar. Å kalle seg selv for muslim, og allikevel følge den skikk og bruk som eksisterer i vedkommendes samfunn, og følge ens lyst som går stikk imot Islam, er uhørt. På samme måte som en blind ikke kan si at han kan se, kan heller ikke en muslim kalle seg for en muslim hvis han/hun ikke følger Koranen og ber om råd og hjelp i alle mulige problemer og situasjoner. En muslim kan heller ikke komme med sine egne meninger eller andre menneskers meninger om noe Gud har sagt. Den som ikke vil være/bli muslim, kan ingen tvinge til å være/bli det, han/hun har rett til å velge sin egen tro og kalle seg selv for det han/hun selv vil. Når noen engang har blitt muslim, så må han vite at
han/hån må holde seg innenfor de grenser Islam har satt. Å
godta Guds hellige bok og Guds Sendebud, å tro at det Gud har sagt
er rett, og fornekte alt det andre, er Islams grenser. Den som er innenfor
disse grensene er muslim, og den som trår over disse grensene, er
da automatisk ikke muslim lenger. Hvis noen etter dette kaller seg for
muslim, så lurer denne personen seg selv og andre. (Al-Maida 44) HVA BETYR QALMATAYYUB? Du vet at man blir muslim av å godta Islam som religion, og å lese denne trosbekjennelsen, " La-ilaha-il-lal-lah Muhainmed-dur-rasul-ullah" (Det finnes ingen gud enn Gud, og Muhammed er Hans Sendebud). Det skjer en stor forandring hos den som leser dette. Før var vedkommende en vantro, og nå en muslim. Før var han/hun en uren og vanhellig, og nå en ren. Før var dette mennesket verdig Guds vrede og straff, og nå et av Guds kjære barn. Før skulle det havne i Ilden, men nå er dets plass i Paradiset, og dette er ikke alt. På grunn av denne bekjennelsen blir det stor forskjell fra en person til en annen. De som leser bekjennelsen, trer inn i en samfunnsgruppe, og den som fornekter Islam, er i annen gruppe Hvis faren er en muslim, og sønnen er en vantro, så er de ikke far og sønn. Sønnen har ikke rett til å få arve noe etter farens bortgang. Hvis derimot døtrene i huset er gifte og har barn og de er muslimer, så vil de arve morfarens eiendom. Mens husets sønn som benekter Islam, vil bli sett som en vantro og fremmed. Det vil si at trosbekjennelsen er noe som kan skille far og sønn samtidig som den kan binde sammen fremmede. Trosbekjennelsen har en så stor makt at den kan slette ut alle spor av medlidenhet mellom slektninger. HVORFOR DET? Hvorfor er det slik? Hva er det i trosbekjennelsen? Det er jo bare en setning. Er det trolldomsord? Det kan ikke være denne setningen som gjør at det er så stor forskjell på menneskene. Menneskenes adferd kan ikke være avhengig av en setning. Avgudsdyrkerne tror at et fjell kan flytte seg ved å si magiske formler. Det er fordi de tror at "noe" kan skje bare ved å si et par setninger, de sier noe og det utrolige skjer. Men i Islam er det ikke slik. Her har betydningen mest å si. Hvis ikke "setningen" har noen betydning, vil den ikke kunne feste seg i hjertet og heller ikke forandre din tankegang og oppførsel med sin kraft. Det å bare formulere setningen fører ikke til noe som helst. Jeg skal forklare dette med et par eksempler. La oss si at du fryser. Hvis du med tungen sier ullteppe, ullteppe, så vil du fortsatt fryse om du så skrek dette i timevis. Men hvis du derimot strikker deg et ullteppe og trekker det over deg, så vil du ikke fryse mer. Forstår dere poenget? Jeg skal gi dere et eksempel til. Si at det er en som er tørst og vil ha vann. Hvis nå denne personen springer rundt og roper vann, vann, vann, kommer han aldri til å slukke tørsten. Men hvis han drikker et glass vann, vil tørsten forsvinne. Det vil si at man oppnår ingenting med å si noe, man må gjøre noe for å få det en vil ha. På samme måte er det med trosbekjennelsen. Man blir ikke muslim av å si setningen, men av å gjøre det man blir pålagt vedrørende trosbekjennelsen, og å forstå den. Når du så har forstått hva trosbekjennelsen betyr og innebærer, og utfører den, må du vite at du i Guds nærvær og foran hele verden bekjenner noe verdifullt, og at du fra nå av er pålagt plikter. Når du vet alt dette, da må du vite at trosbekjennelsen må få rett til å styre ditt liv. Etter dette må ikke hjernen eller hjertet gi plass til noe annet. Så må du bestemme deg for at alt som går mot trosbekjennelsen er galt, kun trosbekjennelsen og den alene er det sanne. Så må trosbekjennelsen være herre over alle dine handlinger, Etter at du har erkjent trosbekjennelsen, har du ikke den friheten som de vantro rår over. Du er bundet til trosbekjennelsen, du skal gjøre det den sier, og holde deg borte fra det den forbyr. Alt dette er forskjellen på en muslim og en vantro, og dette er grunnen til at det er slik det er. QALMAS BETYDNING! La meg fortelle dere hva Qalma Tayyub betyr (Trosbekjennelsen). Qalma Tayyub betyr at det finnes ingen annen gud enn Gud, og Mohammed er hans Sendebud. I Qalma er det et ord, Allah, som betyr Gud. Gud heter den som er Herren, Herskeren, den som avler, den som hører bønnene og oppfyller dem, og den som fortjener å bli tilbedt. Man sier La-i-lahailall-lah, det vil si at man innrømmer at jorda ikke ble skapet uten Gud, og at det ikke finnes andre guder. Det er en Gud og det er kun Han som har guddommelighet. Den andre tingen er at du har erkjent at den ene guden er din Gud og hele verdens hersker. Du og alt som er på denne jorda, er Hans. Han er skaperen, Han er den som gir mat og føde, liv og død er fra Han. Elendighet og befrielse er fra Han, og alt det vi har/får, er fra Han, og alt det som vi mister eller blir tatt fra oss, blir tatt av Ham. Det er Han vi må frykte, det er Han vi må tilbe. det er Han vi må bøye oss for, vi er Hans tjenere og ingen andres, det er kun Han som er vår Herre. Vår plikt er å følge Hans ordre og rette oss etter Hans lov. LØFTER MELLOM OSS OG GUD Det er et løfte når du sier La-i-laha-ilal-lah, og det gjør du foran hele verden. Hvis du bryter løftet ditt, vil tungen din, hendene og føttene dine, hver centimeter av kroppen din og alt mellom himmel og jord, foran hvilket du erkjente, vitne mot deg i Guds rettsal. Der vil du være så hjelpeløs at ingen vil høre på deg, og du får heller ingen som kan vitne til fordel for deg. Du får ingen advokat som kan ta saken din, der vil selv Hr. advokat være hjelpeløs. Hr. advokat som på jorda fant smutthull i loven og fikk fritatt sine klienter, kan her ikke få fritatt seg selv engang. I Guds rettsal kan man ikke få noen som kan gi en falsk erklæring eller bestikke noen for å få kjøpt seg fri. Du kan skjule din synd for verdens politi, men du kan ikke skjule din synd for Guds politi. Du kan bestikke politiet her på jorda, men du kan ikke bestikke Guds politi. Du kan få falske vitner her på jorda, men de vitnene som Gud har, er sanne. Verdens herskere kan være urettferdige, men Gud er en hersker som er rettferdig. Og Guds fengsel kan ingen flykte fra. Å gi Gud et falskt løfte er en stor dumhet. Når du gir Gud et løfte, så tenk nøye over det, og fullfør det. Det er ingen som tvinger deg til å gi Gud et løfte når du ikke kan oppfylle det. Etter at du !tar sagt La-i-laha-ilal-lah, sier du Muhammeddur-rasul-ullah. Det betyr at du godtar Muhammed IF.V.M.Hi som Sendebudet Gud har sendt for å gi deg lovene. Det er også viktig å vite hvilke lover det er. Vi må vite hva vi bør/skal gjøre for å glede vår Herre, og hva er det Herren vil at vi ikke skal gjøre. Vi må vite hvilke lover vi bør følge for å bli benådet, og hva som venter oss hvis vi bryter lovene. For å fortelle alt dette til oss har Gud sendt Muhammed (F.V.M.H) som Sin apostel og Sendebud. Gud åpenbarte sin bok gjennom Muarturted (F.V.M.H), og Muhammed (F.V.M.H) levde hele sitt liv slik Herren ville, for å bevise at man kan leve slik Gud befaler. Muhammed (F.V.M.H) var et eksempel for sine etterkommere. Når du har sagt Muhammed-dur-rasul-ullah, har du erkjent at du vil følge den loven som Muhammed (F.V.M.H) har anbefalt, og forbanne alt som motsier Muhammeds (17.V.M.H) lære. Hvis du etter å ha erkjent dette, allikevel går imot det, så er du den største løgneren her på jord. Trosbekjennelsen var det første skrittet du tok for å komme inn i Islam. Det var på grunn av denne trosbekjennelsen du ble muslimenes bror/søster, det var den som gjorde at du fikk rett til å motta hjelp fra andre muslimer, å motta almisse, de tok ansvaret for ditt liv, eiendom og ære, og allikevel har du brutt løftet ditt. HVIS du vet hva La-i-laha-ilal-lah Muhammed-dur-rasulullah betyr og sier det med vilje, så må du holde det du sier. Selv om du ikke kan se Guds politi, rettsal eller fengsel som tvinger deg til å følge loven, så må du vite at det blir dommedag en dag. Noen tror at Guds politi eller fengsel ikke finnes, og at det derfor er lett å bryte de lovene. De tror at verdens politi er levende og foran oss, og at det derfor er vanskeligere å bryte verdens lover. Men sånne typer lurer både seg selv og andre ved å tro slikt. TROSBEKJENNELSENS PLIKTER Jeg har nå fortalt dere hva Qalma Tayyub betyr, og angående dette skal jeg ta opp enda et emne. Du erkjenner at Gud er din og hele verdens hersker. Hva vil det si? Det vil si at ditt liv ikke er ditt liv, det er i Guds eie. Dine hender er ikke dine, øynene, ørene og resten av kroppen er ikke ditt. De åkrene du pløyer, de husdyrene du har til hjelp, alt som du bruker ellers, er ikke ditt. Alt er i Guds eie, du har kun blitt skjenket alt. Når du har erkjent dette, hvilken rett har du da til å si at det er mitt liv, eller min eiendom, mine penger eller at det og det er mitt? Å kalle en annen for Herre og så påstå at hans eiendommer er dine, det er jo bare tull. Hvis du virkelig tror at Gud er den rette eier, da blir du automatisk pålagt to ting. Den ene er at når Gud er eieren og at Han har lånt alt dette til oss, så må vi bruke det på den måten Gud vil at vi skal bruke den. Når du misbruker Guds gjenstander, så lurer du Gud på en måte. Du har ikke engang rett til å bevege hendene og føttene slik du vil. Du kan ikke bruke øynene til å se noe som Gud ikke vil at du skal se. Du har ikke lov til å spise noe Gud har forbudt. Du har ikke rett på alle eiendommene du tror er dine. Din kone som du tror er din, dine barn som du tror er dine, de er dine fordi Gud har gitt deg dem. Derfor skal du ikke behandle dem slik du lyster, men slik Gud har befalt. Gjør du noe som går imot dette, så er det bedrageri. Når noen stjeler en annens eiendom, kaller vi ham for en tyv og kjeltring, og når du bruker Guds åpenbaringer slik du vil eller andre vil, så ér du Uke mye tyv og bedrager. Hvis du lider tap ved å bruke Guds åpenbaringer slik Han vil, så la det bli tap. Mister du livet, så mist det. Ødelegger du hen der eller føtter, så la dem bli ødelagt. Hvorfor skulle du sørge hvis den som eier tingene, vil at du skal miste dem, eller at de skal bli ødelagt, så har han rett til det. Men hvis du har brukt Guds åpenbaringer på feil måte, og du så mister dem, da er det du som er synderen fordi du har ødelagt en annens eiendom Du har ikke fullmakt over ditt liv. Gir du livet ditt slik som Gud har befalt, så oppfyller du din plikt. Dør du i det du holdt med de vantro, er du selv en vantro. VI GJØR IKKE GUD EN TJENESTE VED Å GODTA ISLAM Den andre tingen er at når Herren har skjenket deg alle åpenbaringene, og hvis du bruker dem slik Herren vil, så er det ikke noe galt i det. Du gjør ikke Gud en tjeneste og heller ingen andre. Hvis du har gitt noe for Guds skyld, eller pleiet noen, eller ofret livet ditt eller noe annet som er meget verdifullt, selv da har du ikke gjort Gud noen tjeneste. Det du har gjort, er din plikt som du har oppfylt. Det er ikke noe å blåse seg opp for eller å bli skrytt av bare fordi man har gjort en bragd. Husk at en sann muslim er den som har tilbragt hele livet som Gud har sagt, og føler seg likevel som en ydmyk tjener. Skryt ødelegger den opptjente godheten. Den som ønsker å få ros, har ikke rett til å få premie hos Gud, for han ba om å få betaling for arbeidet sitt her på jorda, og det fikk han. GUDS GJENGJELDELSE OG VAR OPPFØRSEL! Se Guds gjengjeldelse, han tar igjen sine gaver og sier at de re skal få betaling for det. Finnes det noen grenser for Gud skjenkelser? Det er åpenbart i Koranen: "Gud har kjøpt de troendes liv og eiendom mot paradisets haver" (Tauba 111) Dette er Guds oppførsel mot oss. Hva er nå vår oppførsel? QALMA TAYYUB OG QALMA KHABEES I forrige kapittel skrev jeg om Qalma Tayyub. i dette kapittelet skal jeg skrive litt til, fordi denne trosbekjennelsen er selve grunnlaget for Islam. Det er via den man trer inn i Islam. Egentlig kan ingen være muslim før han har forstått og rettet seg etter den. Gud har i sin hellige bok omtalt Qalma slik:
(Qalma Tayyub) (Ibrahim 24,25) "Et dårlig ord er som et dårlig tre, som slites opp av jorda, uten hold. Gud befester dem som tror på det faste ord, i denne verden og i den neste. Gud lar de urettferdige seile sin egen sjø. Gud gjør det Han vil" (Qalma Khabees) Det vil altså si at Qalma Tayyttb er en lignelse for et godt tre, som har røttene godt festet på jorda, og grenene inn i himmelen. Og som med herrens velvilje gir frukter til sin tid. Og motsatt er Qalma Khabees, som er lik et tre som har dårlig rot og rives opp av jorda uten hold. Dette er et makeløst eksempel som man kan lære mye av. Du har begge trærne foran deg. Den ene er et sterkt mangotre, hvor sterkt det er, hvilke fine frukter det gir. Hvorfor har treet blitt slik? Jo fordi det har sterke røtter, og da har treet rett til å bli et velvokst tre. Og den retten er så synlig, at når det treet ba om å få sin rett, godtok jorda, vannet, lufta, dagslyset og måneskinnet, altså enhver ting, godtok treets rett. Treet fikk da det den ba om. Treet gav så fine frukter og vokste så stort, med dette beviste det at jorda, lufta, vannet og alle andre krefter gjorde rett da de hjalp det. De skulle gjøre slik fordi de kreftene jorda, vannet og lufta har, er til for å få et tre til å vokse. Så er det disse buskene og småplantene. Hvilke krefter har de? De har en liten rot. Tar du i dem, vil du stikke deg. Smaker du på dem, smaker de vondt. Gud vet hvor mange som vokser opp hver qag og hvor mange som blir ødelagt. Hvorfor tror du det er slik? Det er fordi de ikke eier den makten til å kreve den samme retten som mangotreet har. Når det ikke finnes edle trær, blir jorda lei av å føde slike tornebusker, og dermed tar jorda og sluker dem inn i seg. Lufta hjelper litt, og vannet gir fra seg litt, men ellers er det ikke noe mellom himmel og jord som vil innrømme deres rett til å eksistere. Derfor vil ikke jorda la røttene få feste seg, vannet gir heller ikke tilstrekkelig føde, og lufta blåser ikke over dem. Når de giftige og usmakelige buskene vokser så lite, beviser det at himmelens og jordas krefter ikke er til for å plante slike busker. Den korte levetida de fikk, var nok. Legg deg foran disse to eksemplene og bedøm forskjellen på Qalma Tayyub og Qalma Khabees. HVA ER QALMA TAYYUB? Hva er Qalma Tayyuli? Det er en lignelse for et godt ord, Det er så sant at det finnes knapt noe sannere enn det her på jorda. Hele verdens Herre er Gud. Dette bevitner alt mellom Himmel og jord. Mennesker, dyr, trær, fjell, den rennende elva, sanddynene, den skinnende sola, alt dette er overalt, hvilket av disse tingene er ikke skapt av Gud. Alt dette kan ikke leve uten Hans nåde, og bare Gud kan ødelegge alt dette. Når det er Gud som er herskeren, Gud som har skapt alt, når alt lever av Hans nåde, og når du bevitner at det er Gud og ingen andre som eier guddommelighet, da vil hele universet skrike at det er enig med deg. Alle oss er vitne til ditt sanne løfte. Når du bøyer deg for Gud, vil hele universet bøye seg sammen med deg, fordi alt i universet også tilber Gud. Hvis du følger Guds ord, vil hele universets krefter hjelpe deg, fordi de følger også Guds ord. Når du går på Guds vei er du aldri alene. Hele universets tropper følger deg, fordi fra høyt oppe i himmelen til langt nede i havet, følger alt Hans ord. Når du stoler på Gud, så er det ingen liten makt du stoler på. Du stoler på den allmektige som er Herren over himmelens og jordas rikdommer. Når du vet sannheten, så må du vite at den som tror på Qalma Tayyub, og retter sitt liv etter det, vil himmelens og jordas krefter hjelpe. Du vil få det godt i denne og i neste verden. Du vil aldri bli mislykket eller ulykkelig. Det er dette Gud mener når Han sier at Qalma er et tre som har røttene her på jorda og greinene inn i himmelen, og som gir frukter med Herrens velvilje. HVA ER QALMA KHABEES7 Hva er Qalma Khabees? Det er at det er ingen Gud, eller at det finnes andre som har guddommelighet enn Gud. Kan dere tro noe slikt? Er det noen mellom himmel og jord som bevitner dette? Ateisten sier at Gud ikke finnes. Universet sier at ateisten lyger. Det er Gud som har skapt deg og oss, og den samme Gud har gitt deg den tungen som du sier dette med. Den vantro sier at det finnes andre guder. Det er også andre som gir oss føde. Det er også andre herskere. Det er også andre som kan påvirke ditt liv. Det er også andre som har makt til å skape og ødelegge. Det er også andre som hører bønnene. Det er og andre som kan oppfylle bønnene. Også andre er det grunn til å frykte. Også andre enn Gud er til å stole på. Det er også andre her som kan befale, utenom Guds lov er det også andres lover som må bli respektert. Som svar på alt dette sier universet at du lyger. Alt du har sagt, går imot virkeligheten. Bedøm nå selv, en som tror og sier alt dette, og følger dette, kan han være sikret et godt liv i denne og neste verden? Gud har med sin barmhjertighet gitt menneskene en frist, og lovet dem mat og drikke, derfor vil jordas og himmelens krefter på en eller annen måte føde dem, de gir tross alt mat til små busker og planter og annet krypdyr. Men til en som tror på Qalma Khabees vil ingen hjelpe og heller ikke gi full støtte. Han vil være som disse plantene som dør etter kort tid. DE FORSKJELLIGE RESULTATENE! Dette er de forskjellige resultatene. Hver gang Qalma Tayyub gir frukter, vil de være søte. Det vil alltid skape fred i verden. Gode gjerninger og rettferdighet vil alltid seire, og Guds folk vil nyte godt av det.. Desto mer man tilber Qalma Khabees, desto mer tornete vil greinene bli. Den vil alltid gi sure frukter. Den vil være fylt av gift. Du kan selv se det i verden. Der hvor det hersker vantro, synd og Gudsbespottelse, hva skjer der? Mennesker dreper hverandre. De gjør seg istand til å drepe hele verden. De lager giftige kjemiske stoffer, statene og landene slåss med hverandre om makten. Den som er sterkest legger den andre i lenker, bare fordi han vil tvinge til seg deres rikdommer. Den svake parten er nødt til å leve som slave fordi den er redd for overmakten. Hvordan er så situasjonen i slike land? Moralen er så dårlig at selv Satan ville skjemmes. Menneskene gjør det selv dyrene ikke ville ha gjort. Mødre dreper sine barn slik at barna ikke kan komme i veien for deres luksuriøse jet set-liv. Mennene overlater konene sine i fremmede menns armer. Nakenklubber stiftes, hvor alle flyr rundt nakne. De rike blodsugerne krever renter av de fattige, og utnytter dem som om de var født til å være slaver for dem. Med andre ord hvor en Qalma Khabees har vokst og har slått rot, der er det ulykke og elendighet, Etter å ha gitt begge eksemplene åpenbarte Gud:
(Ibrahim 27) Dere har nå lest forskjellen på Qalma Tayyub og Qalma Khabees, og hvilken ulike følger de har. Nå undrer dere sikkert på hvorfor ikke tilhengerne av Qalma Tayyub, er lykkelige og glade. Hvorfor er de ikke rike og mektige? Jeg skal prøve å gi et tilfredsstillende svar. Dere spør dere selv om hvorfor tilhengerne av Qalma Khabees er rike og mektige? For det første, det er bare tull at dere tar dere selv for Qalma Tayyub's tilhengere. Å være tilhenger av Qalma Tayyub betyr ikke å si "Setningen". Det betyr at man skal tru med hjertet og med handling og ikke med tungen. Du skal tro med en slik kraft at det ikke gjenstår plass til noe annet i hjertet, og slik at du ikke klarer å gjøre noe som sier imot Qalma. Er dere slik? Har dere ikke millioner av vantro tanker i dere, som sier Qalma stikk imot. Bøyer dere ikke dere for andre enn Gud? Frykter ikke muslimene andre enn Gud også? Stoler ikke muslimene på andre enn Gud? Tror ikke muslimen at det er også andre som avler? Følger ikke muslimene andre lover enn de lovene Gud har sendt? De som kaller seg for muslimer, sier ikke de at de ikke tror på Sharia (de muslimske lover) men det som verden tror på? Finnes det ikke slike blant dere, som ikke kvier seg for å bryte Guds lov hvis de fikk materielle goder? Finnes det ikke slike blant dere som er redd for lovens lange arm, men om ikke er redd for Guds vrede. Er det ikke mange som kan gjøre hva som helst for å tjene den ondes gavmildhet, men som ikke rører en finger for Guds gavmildhet? Er de ikke tallrike de som forstår og vet om den ondes rike, men som ikke husker at også Gud har et rike? Fortell meg nå, er det ikke slik kanskje? Hvis det er slik, hvordan kan dere da si at vi er Qalma Tayyub's tilhengere og er allikevel ulykkelige? Tro først på Qalma Tayyub og styr livet sfik det vil. Og hvis det treet ikke vokser, som har røttene godt festet i jorda og greinene i himmelen, så Na-uzu-billah, si at din Gud er en løgner som har brutt løftet sitt. ER TILHENGERE AV QALMA KHABEES LYKKELIGE? Dere påstår at Qalma Khabees tilhengere er lykkelige og mektige. Når dere ser deres rikdommer, deres status og luksus, så tenker dere i de baner. La det være sagt, Qalma Khabees tilhengere har aldri vært lykkelige og kommer heller aldri til å bli det. De er overlesset med luksus, men deres hjerter står i brann, de får ikke sjelefred. Kampen mot Gud har gjort deres hjem til et rene helvete. Se i avisene, Europa og Amerika har de høyeste selvmordstallene. Skilsmissene er på det høyeste nivå i verden. Antall fødsler har gått ned, og går fortsatt nedover. Den sykelige Khabees har ødelagt mange tusen liv. Det foregår kamp om penger i de forskjellige klassene. Sjalusi, hat og fiendeskap har gjort at mennesker av samme rase slåss med hverandre. Drømmen om et luksusliv har gjort livet hardt for mange. Disse store byene som vi beundrer på avstand, som vi tror er en forsmak på paradiset, i disse byene bor det millioner av mennesker som lever i elendighet. Er det dette dere kaller for et lykkelig liv? Er det dette "paradiset" dere har i de griske øynene deres? Kjære leser, husk at Guds løfte kan ikke være løgn. Det er bare Qalma Tayyrtb vi bør styre oss etter. Det er den som kan føre oss til lykken i denne og neste verden. HENSIKTEN MED Å TRO PÅ QALMA TAYYUB Jeg har før dette fortalt dere om hva Qalma Tayyub betyr. Nå vil jeg ta opp diskusjonen om hvilken nytte vi får av å tro på Qalma Tayyub, og hvorfor det er riktig. ALT GJØRES MED EN HENSIKT Dere vet godt at alt det mennesker gjør, gjør de av en eller annen hensikt. Ingenting blir gjort uten at det har en nytteverdi. Hvorfor drikker man vann? Jo fordi det vil slukke tørsten. Men hvis man er fortsatt tørst etter å ha drukket det vannet, så er det jo ikke noe vits i Å drikke det. Det ville være meningsløst. Hvorfor spiser man? Jo man spiser fordi det metter og fordi det er nødvendig for å holde seg i livet. Hvis det var det samme om man spiste eller ei, så vil du si at det er meningsløst å spise, Hvorfor tar man medisiner? Man tar medisiner fordi det helbreder. Men hvis den syke er i samme form sont før, så er det bare tull å ta medisiner. Hvorfor dyrker vi? Vi dyrker fordi det skal vokse frukt og grønsaker. Men si at jorda ikke ga den avlingen, ville dere da bruke så mye tid på såingen og vanningen? Med andre ord, dere gjør (nesten) aldri noe uten grunn. Hva er så formålet med å lese Qalma Tayyub? Dere kan ikke svare noe annet enn at ved å lese Qalma Tayyub oppstår forskjellen på vantro og muslim. Forskjellen er den at begge har forskjellig skjebne på dommedag. De vantro blir uten Guds nåde og barmhjertighet, de er dømt til ulykke, mens muslimen får nyte Guds nåde og barmhjertighet, de vil stå for lykke. DOMMEDAGENS LYKKE OG ULYKKE Jeg mener at dette svaret er riktig, men fortell meg hva dommedag er? Hva vil det si å ha lykke eller ulykke på dommedag? Hvit betyr det å "bestå" prøven på dommedag. Jeg kan ikke gå videre før jeg har forklart dette. Egentlig er det forklart slik: " Verden og dommedag er ikke to forskjenige ting, men en eneste serie, som begynner på jorda og slutter i den neste verdctt". Begge er som en åker og innhøsting. Du pløyer åkeren, sår korn, vanner åkeren, passer på at det vokser, og til slutt er åkeren klar. Dere høster så inn det dere harm. sådd og lever godt hele året. Det dere sår i jorda, det vil dere høste. Sår dere korn, vil dere høste korn i den neste verden. Sår dere tornebusker, vil det vokse tornebusker, Sår dere ikke noe, så vil dere heller ikke høste inn noe. De feil dere gjorde ved såingen. vanningen, pløyingen osv., vil dere først merke når dere høster inn avlingen. Har dere gjort alt riktig, vil dere også merke det ved innhøstingen. Akkurat det samme er det med verden og dommedag. Denne verden er en åker. Menneskene ble sendt ned til jorda for å pløye og arbeide med åkeren og for få seg en fin avling. For å utføre dette har de fått en frist. Fristen gjelder fra de blir født og slutter når de dør. Den avlingen man har gjort ferdig innen fristen, vil man høste inn i den neste verden. Resultatet av avlingen er avhengig av hvordan det neste liv vil arte seg. Hvis noen har sådd gode frukter vannet og pleiet dem, vil han på dommedag få det han fortjener i form av at han trer inn i en have med duftende frukter. Han vil i sitt neste liv ikke behøve å slite, men han kan sia pc av i den hagen han har slitt for på jorda. Dette kalles for ETens hage, og dette betyr å få lykke på dommedag. Men når en sår torner og giftige uspiselige planter her på jorda, så vil man høste det samme på dommedag. Der vil man ikke få sjanse til å gjøre det godt igjen, slik at man får brent den dårlige avlingen og dyrket en bedre avling. Der må vedkommende tilbringe hele sitt neste liv i den hagen han selv har gjort klar her på jorda. De tornebuskene han sådde, på de må han sove, og de giftige uspiselige plantene han dyrket, de må han spise. Dette er å bli en ulykkelig dommedag. Det bildet som jeg har vist dere, blir bevist i Koranen og i Hadith. Det beviser at tilgivelse, lykke, ulykke og straffen er avhengig av hvordan man har gjort det her på jorda. HVORFOR FORSKJELL I SKJEBNE? Når dere forstår dette, vil dere også forstå
at forskjellig resultat for en vantro og en muslim ikke kan være
uten grunn. Forskjellen i endelig skjebne, er et resultat av forskjellig
begynnelse. Inntil det ikke blir en forskjell på en muslims og en
vantros lærdom og levemåte, vil det heller ikke bli forskjell
på deres skjebne på dommedag. Det kan ikke være mulig
at en TROSBEKJENNELSENS FORMÅL - Å RETTE PÅ LÆRDOM OG LEVEVIS Nå kommer det samme spørsmålet igjen. Hva er trosbekjennelsens formål/mening? Dere svarte at formålet var å avgjøre den endelige skjebne. Nå må dere si at meningen med trosbekjennelsen er å rette opp lærdommen og dens praksis, slik at deres resultater blir rette og positive. Trosbekjennelsen lærer menneskene å dyrke den hagen de skal nyte fruktene av i paradiset. Hvis man ikke tror på bekjennelsen, vet man heller ikke hvordan man skal stelle den hagen. Hvis man bare sier trosbekjennelsen med tungen, mens ens kunnskap og det praktiske liv er lik de vantros, så sier det seg selv at man oppnår ingenting med det. Det er ingen grunn til at en med slik adferd ikke får den samme skjebne som de vantro. Ved å formulere TB med tungen gjør du ikke Gud noen tjeneste. Hvis en muslim som leser og tror på trosbekjennelsen har den samme kunnskap og praksis som en vantro, så er denne bekjennelsen meningsløs og unyttig. Så lenge det ikke blir forskjell på levemåten til muslimene og de vantro, så vil det heller ikke bli forskjell på deres skjebne på dommedag. HVA LÆRER TROSBESKJENNELSEN OSS? Så kommer spørsmålet, hva er det trosbekjennelsen vil lære oss? Hva skiller atferden til muslimene og de vantro etter å ha lært den viten som er åpenbart i trosbekjennelsen? HENGIVELSE TIL GUD Det første trosbekjennelsen lærer oss, er at vi er Guds tjenere og ingen andres. Vi skal kun følge Guds ordre og befaling. Går vi imot Guds ordre, så vil det være det samme som å trosse sin Herre. FØLG MUHAMMED (F.V.M.H) Det andre trosbekjennelsen lærer oss, er at Muhammed (F.V.MH) Guds utsendte profet, og i profetens hage var det kun søte og velsmakende frukter. Profeten lærte menneskeheten hvordan dette skulle gjøres, slik må vi også gjøre det. Følger vi den veien profeten anbefalte, så vil vi høste godene av det i himmelen. Praktiserer vi det motsatte, sår giftige busker, vil vi få det samme igjen i himmelen. PRAKSIS MÅ FØLGE LÆRDOMMEN Dere må også lære dere å følge det dere har lært. Hvis dere tror at man en dag skal dø, at det er et liv etter døden, og at vi får etter det vi har prestert her på jorda, så er det umulig at dere velger en annen måte enn den Muhammed (F.V.M.H) har lært oss. ISLAM I dette kapitlet skal jeg fortelle om muslimenes egenskaper, dvs, at jeg skal fortelle hvilke betingelser som gjelder for å være/bli muslim, hva en må være for å bli muslim. HVA ER VANTROSKAP OG HVA ER ISLAM? For å forstå dette må man først vite hva vantroskap er og hva Islam er. Vantroskap er at man nekter å underkaste seg Gud, Islam er å underkaste seg Gud og fornekte all lov, ordre eller levemåte som går mot Guds ord. Forskjellen på vantroskap og Islam er vist i Koranen, det står:
(Almaida 44) Å dømme vil ikke bare si å dømme i en rettsal etter Guds lov, men også de avgjørelser vi tar i dagliglivet. Hvert øyeblikk spør man seg selv om man skal gjøre slik eller slik? Skal jeg snakke slik eller slik? Hvilken måte skal jeg arbeide på, denne eller den andre? Guds hellige bok og Profetens sunnat forteller oss om hva slag måte vi skal oppføre oss på og handle på i forskjellige situasjoner. Den andre måten blir fortalt oss av vår egen fornuft og lyst eller forfedrenes tradisjon. Den som nekter å arbeide etter Guds åpenbarte lov, og velger en annen vei, han har i sannhet valgte de vantros vei. Har han valgt å leve slik hele livet, så er han i sannhet vantro. Hvis han i noen tilfeller overholder Guds lov og i andre tilfeller følger sin egen fornuft og lyst eller menneskenes lagde lover, eller prøver å sammenligne Guds lov mot verdens lov, så er han vantro i den grad han er opptatt med å motsi Gud. Noen er halvt vantro, andre er kvart vantro, andre igjen har en tiendels vantro tanker i seg. Med andre ord, jo mer opprør det er mot Gud, desto mer vantro blir en. Islam er ikke noe annet enn at man er Guds tjener. Man er ikke lystens slave, ikke forfedrenes, ikke familiens eller slektens slave, ingen utenom Guds tjener. Det er åpenbart i Koranen: "Si dere Skriftens folk, korn til et ord felles: Vi tilber bare Gud Vi gir Ham ingen medguder, og ingen av oss har andre Herrer enn Gud. Hvis de vender ryggen, si, vær vitne til at vi har hengitt oss til Gud". (AI-Imran 64)
(Al Imran 83) Disse to Ayaat (avsnitt) taler det samme språk, dvs. at Islam er å ta seg i akt for Gud og å underkaste seg Hans vilje. Å tilbe Gud vil ikke si å bøye seg for Gud 5 ganger daglig, men å overholde Guds lover til enhver tid. Det som Gud forbyr, skal man ikke gjøre, og det som Han pålegger oss, skal man overholde. Ikke lytt til hjertet ditt, ikke hør på fornuften, ikke se på hva forfedrene gjorde, heller ikke på hva andre vil at du skal gjøre, følg kun det Gud sier. Lytter du til andre enn Guds lov, så har du gjort vedkommende til medeier i guddommeligheten. Du har da gitt vedkommende den respekten som kun Gud skal rå over. Det er kun Gud som kan gi ordrer, det er kun Han som fortjener å bli tilbedt, det er Han som har skapt oss. Alt mellom himmel og jord tar seg i akt for Ham. En stein respekterer ikke en annen stein, et tre tar seg ikke i akt for et annet tre, et dyr har ikke ærverdighet for et annet dyr. Er vi dårligere enn dyr og planter som tilber kun Gud, mens vi frykter og tilber andre ting? Dette er egentlig hva de to Ayaat ville fortelle oss. TRE VEIER TIL VILLFARELSE Nå vil jeg fortelle dere hvor det onde kommer fra. Koranen forteller oss at det er tre måter villfarelsen kan skje på. 1. SKJØDETS LYST Den første måten er menneskets egne lyster og ideer.
(Al Qasas 50) Det viser seg at det som setter menneske på villstrå aller først, er menneskets egne lyster og idéer. Den som engang er blitt lystens slave, kan vanskelig bli Guds tjener. Han vil alltid tenke på hva han tjener, hva han liker og nyter, hva som gir ham lykke og popularitet. Han gjør hva som helst for å oppnå det han vil, selvom Gud forbyr ham det. For en slik person er ikke Gud guden, men hans egne lyster og idéer er gud. Hvordan kan en slik person bli rettledet? Akkurat dette er åpenbart i Koranen slik:
(Al Furqaan 43-44) En som er sine lysters slave er verre enn dyrene. Du vil ikke finne et dyr som overskrider Guds gitte grenser. Alle dyrene spiser det Gud har bestemt de skal spise. De spiser så mye som Gud har bestemt. Dyrenes adferd er bestemt av Gud, og de gjør det Gud har bestemt. Men mennesket, når det blir lystens slave, så begår det handlinger som selv satan ikke ville ha gjort. BLIND FORFØLGELSE AV FORFEDRE Dette var den første veien å bli villedet på. Den andre veien er at man holder fast ved forfedrenes tradisjoner, tro, tenkemåte og levesett. Man blir forfedrenes slave og forstår dem bedre enn Gud. Sier man at Guds lov er mot den handlingen, så svarer de at jeg gjør det mine forfedre gjorde, og det har vært familiens tradisjon. Den som er opptatt av dette, hvordan kan han være Guds tjener? Hans Gud er da hans forfedre. I Koranen er også dette nevnt i en streng tone.
(Al Baqara 170) Et sted i Koranen er det Åpenbart: Sier man til dem, "Kom til det Gud har åpenbart, kom til sendebudet", så svarer de, 'Våre fedres tradisjoner er nok for oss'. Og dette selv om deres fedre intet forstod, og ikke var på rett vei". I " Dere som tror, ta vare på dere selv, den villfarende kan ikke skade dere når dere er på rett vei, Til Gud skal dere vende tilbake, og Han vil fortelle dere hva dere bedrev". (Al maida 104, 105) Dette er en form for villfarelse som alle uvitende i tidene har vært opptatt av, og alltid stoppet mennesket i å tro på Guds Sendebud. Når Moses kalte folket sitt for å høre på Guds sendebud, sa folket: "Er du kommet for å vende oss bort fra våre forfedres tradisjoner, så dere kan ta niakten i landet? Vi har ingen tiltro til dere". (Yunus 78) Da Abraham hindret stammen sin fra å dyrke med-guder, så svarte de også: 'Vi fant at våre fedre,dyrket dem" (Al Ambiya 53) På samme måte har folket argumentert mot Profeten, og sagt at det er du som går mot våre fedres tradisjoner, derfor har vi ingen tiltro til deg. I Koranen er det åpenbart: "Således har vi før Din tid aldri sendt en advarer til noen by, uten at de som levde i vellevnet sa: "Vi fant åt våre fedre dannet et (tros) samfunn, og vi følger i deres spor". Si om jeg nå kom til dere med bedre ledelse enn den dere fant deres fedre holdt seg til? Da vil de svare, "Vi tror ikke på det dere er sendt med ". så rammet vi dem med gjengjeldelse, og se hva enden ble for dem som holdt sannheten for løgn". (Zhukhruf 23-25) Etter å ha åpenbart dette, sier Gud at enten så følger dere deres fedres tro og tradisjoner, eller så følger dere mine ordre. Det er ikke mulig å være to ting på en gang. Vil dere være muslimer, så glem alt sammen og tro på det Jeg har åpenbart. "Hvis man sier til dem: Følg det som Gud har åpenbart så svarer de, "nei, vi vil følge våre fedres tradisjoner'. Og dette gjør de selv om satan kaller dem til Ildens straff. Den som gir seg inn under Gud, og handler vel, han har grepet det påliteligste feste. Hos Gud beror alle tings utgang". "Om noen er vantro, så la ikke hans vantroskap bedrøve deg. Til oss skal de vende tilbake og vi skal fortelle dem hva de bedrev". (Loqmaan 21-23) Dette var den andre måten å bli villedet på. Den tredje måten Koranen forteller, er når mennesket tar avstand fra Guds åpenbaringer og hører etter andres mening. Mennesket tror at en mektig person rår over det, og derfor må det følge ham, eller være trofast mot ham, eller at noen kan skade det ved forbannelse. Noen ser at andre har utviklet seg langt, og derfor tror de at de må følge i deres fotspor samme hva de gjør. En som etterligner andre og tror at han vil bli vellykket av det, vil ikke Gud rettlede. "Men hvis du hører etter folk flest på jorden, vil de føre deg bort fra Guds vei. De følger bare sine formodninger og antagelser". (Al Anaara 116) Altså, man kommer på rett vei hvis man kun har en Gud. Den som har flere guder, som en dag må ta hensyn til den ene guden og en annen dag til den andre, hvordan kan man rettlede en slik person? Nå vet dere at det er 3 måter å bli villedet på: 1. Ved å følge menneskets egne lyster og formodninger 2. Ved å holde fast ved forfedrenes, stammens tro og tradisjon 3. Ved å høre etter folk flest på jorden, slike som er rike og mektige. Dette er tre store avguder som påstår å være guddommelige. Den som vil bli muslim, må først og fremst ødelegge disse tre avgudene. Først da kan vedkommende bli muslim. Den som har avgudene i hjertet kan ikke bli Guds tjener.
Blant dere er det folk i sosietsklassen, middelklassen og i underklassen (de fattige). Islam har gjort alle dere til en gruppe, dere skal leve som brødre, Islam har bedt dere om å bli en sterk mur. Men det finnes slike blant dere som holder på de gamle tradisjonene. Slik som det er kaster i det hinduiske system, på samme måte har dere bygd opp klasser. Dere har ikke samhold og nestkjærlighet. Dere sier med munnen at dere er brødre, men i virkeligheten eier dere samme forstand som før Islam kom, Den forstanden ikke har latt dere bli en sterk mur. Hver eneste murstein er langt fra hverandre. Dere kan ikke samarbeide, og heller ikke løse problemene i fellesskap. Sier man til dere at Islam ber dere om å forene dere og glemme den gamle læren, hva svarer dere da? Dere kommer med den samme gamle visa om at vi ikke kan bryte tradisjonene som våre fedre har holdt oppe i generasjoner. Hva sier Gud til dette? Bryter dere ikke de gamle tradisjonene så vil Jeg rive dere i filler. FRARØVELSE AV ARVERETT Gud har fortalt dere at av deres eiendom har både sønner og døtre arverett. Hva svarer dere til dette? At våre fedres tradisjoner sier at jenter ikke får arve, og at vi følger våre fedres lov og ikke Gud. Er dette Islam? Islam ber dere om å bryte de gamle lovene. Hver av dere sier at når andre bryter, så bryter jeg. Hvis ikke andre lar sine døtre få arv og jeg gir min datter arv, så vil min rikdom gå til andre, mens jeg ikke får noe. Hva skal et slikt svar bety? Er det å følge Gud? Hvis andre følger, så følger jeg. Hvis andre synder, vil du også synde? Hvis andre stjeler, vil du også stjele? Med andre ord, hvis andre slutter å synde, vil du også slutte. Her finner en ens egne lyster, foreldrenes tradisjoner, og etterligning av andre folk/land, og midt opp i det hele påstår enkelte at de er muslimer. Dette var bare noen få eksempler. Tilbedelse av de avgudene som jeg har nevnt før, er synd. Man har ødelagt avgudene, man har ødelagt de plassene disse avgudene ble laget på, men de avgudene vi har i våre hjerter, dem har vi ikke gjort noe med. Det viktigste, ja til og med den første betingelsen for å være muslim, er at du ødelegger de avgudene som skjuler seg i hjertet ditt. Jeg henvender meg nå til alle muslimer, og jeg er sikker på at de tap muslimene lider idag, er på grunn av denne avgudsdyrkingen. Selv om muslimene er verdens tredje største gruppe, så har vi ingen innflytelse. Små grupper har mer makt og innflytelse enn oss. Har dere noen gang tenkt over grunnen til dette? Grunnen til dette er ens egne lyster og ideer og avgudsdyrkelse, som har gjort dere til hva dere er idag. EN MUSLIMS BERETNING En muslims beretning er den at vedkommende er renset fra avgudsdyrkelse. Muslim er den som kun er Guds slave. Muslim er den som tror med sant hjerte at Gud og profetens lære er den rette, og at det som går imot læren er urett. En muslim tror at den rette læren for menneskene og deres beste i denne og neste verden er Gud og profetens lære. Den som har sterk tro på dette, vil i alle livets situasjoner se hva som er rett og galt. Når vedkommende får vite hva loven sier, vil det bøye seg for den uten å motsi læren. Hvor mye nå folk enn vil endre og påvirke en muslim, så vil han/hun ikke bry seg om dem. Hans/hennes svar til dem er at en muslim er GUDS tjener og ikke deres. Jeg har tiltro til profeten, ikke dere. TEGN TIL VILLFARELSE Noen motsier profeten og Gud, og sier at de ikke tror og følger deres lover, de kan andre ha for seg sjøl. De sier: Jeg ser ulønnsomhet i det dere befaler, derfor gjør jeg det jeg selv har lyst til. En slik person er tom for tro. Vedkommende er ikke en muslim, men en hykler, som med munnen sier at han er muslim og Guds tjener. Men i virkeligheten er han lystens slave og sine ideers etterfølger. GAMLE TRADISJONER Sier noen at Guds lov sier dette, så må han bare gjøre det, dette har vi gjort i generasjoner, hvordan kan vi slutte med det? Eller de sier: Denne tradisjonen forekommer i vår stamme, hvorfor skulle jeg slutte med det? Slike personer er også blant hyklerne, selv om de har fått merke i pannen av å be og innbiller seg at de er ortodokse og religiøse, så er de i sannhet hyklere. De er hyklere fordi de ikke har noen sann tro på Islam. Islam er ikke bare å bøye seg fem dager daglig, eller faste i en måned, eller dra til pilegrimsreise til Mekka, og heller er den ikke klistret i fjeset eller klærne. Islam er å ta seg i akt for Gud og profeten. Den som nekter å ta seg i akt for dem begge i alle livets handlinger og situasjoner, er i sannhet en hykler. ANDRE STATERS ETTERLIGNING Noen gjør noe Gud forbyr, og etterpå sier de at dette må vi godta fordi engelskmennene gjør det. Eller så sier de at dette må vi gjøre fordi det er årsaken til det og det landets velferd. Slike som disse regnes også blant hyklere. Alt dette passer ikke sammen med troen. Er du muslim, så glem alt som går imot Gud og Profetens lære. Klarer du ikke gjøre det, så passer du ikke inn i Islam. I det 18. kapitlet åpenbarer Gud:
Alt de troende sier når de kalles til Gud eller profeten,at han må felle dom mellom dem, er "vi hører og vi adlyder. "Disse, dem vil det gå godt. De som adlyder Gud og profeten og frykter Gud i ærefrykt, dem vil det gå godt med. Folk sverger sine dyreste eder ved Gud, at om du gir dem ordre, så vil de visselig tykke ut. Si "sverg ikke. "Vanlig lydighet er nok. Gud er velunderrettet om det dere gjør. (Al Noor 46-52) Tenk over disse kapitlene, i disse står det hva det vil si å tro på Gud. Å gi seg Gud i vold er den rette tro. Bøy deg for den ordren som du får av Gud, og hør ikke på noen andre, ikke deg selv, eller familien, eller resten av verden. Den som har denne goden, er en muslim. Den som er den motsatte, er ikke mer enn en hykler og vantro. ÆRESFRYKT FOR GUD Alkohol forbudet I det gamle Arabia var alkohol en viktig dagligvare. Menn, kvinner, unge og gamle elsket alkohol. De lagde dikt om alkohol og risikerte livet for det. Dere vet sikkert at den som en gang har fått smaken på alkohol, neppe slutter. En godtok å gi livet for alkohol, men godtok ikke å gi fra seg alkohol. Om en alkoholiker ikke får alkohol, føler han seg verre enn en syk. Men da Koranen gjorde alkoholen forbudt, tok de samme araberne som elsket alkohol og ødela vinkrukkene. Alkoholen rant i Medinas gater som regnvann. I en forsamling satt det noen og drakk vin, men da de hørte Muhammeds (F.V.M.H) utroper si at alkoholen var blitt forbudt i Islam, stoppet alle. Den som holdt på å drikke av krukken, kastet den fra seg og lot ikke en dråpe falle ned i magen. Dette kalles tro. Dette er å ære og frykte Gud. Tilstå skyld Vet dere hva straffen for hor og utukt er? Den er 100 piskeslag på naken rygg, noe man får gåsehud av å tenke på. Hvis det er en gift person, så er straffen å bli steinet til døden. Man skjelver over hele kroppen av å tenke på straffen. Men vet dere hvordan de troende har det? En person bedrev utukt. Det var ingen vitner. Det var ingen som kunne ta ham med til retten. Det eneste han hadde var sann tro og dårlig samvittighet som fikk ham til å innse at når du har brutt Guds lov, fylt ditt behov etter din lyst, så nå må du sone straffen som er blitt fastsatt for slik utukt. Han gikk da til profeten og tilsto utukten, og ba om straff. Profeten snur seg en annen vei, men personen står foran profeten igjen og ber om straff, profeten snur seg igjen, og personen blir igjen foran profeten og ber om straff. Dette er sann tro. Den som har sann tro i hjertet, for han er det ingen sak å bli pisket eller steinet til døde, men enda verre er det å vise seg for Gud som ulydig. Dere vet også at for mennesker er familien og nære slektninger
veldig kjære. Spesielt er far, mor, søster, sønn og
bror så kjær at man kan ofre hva som helst for dem. Men les
om Badar og Uhad-krigene, hvem slåss mot hvem der? Er faren på
muslimenes side, så er sønnen på de vantros, og omvendt.
Er den ene sønnen på muslimenes side, så er den andre
på de vantros. Bror slåss mot bror. Nære slektninger
slåss mot hverandre som om de ike kjente hveradre. Dette begjæret
var ikke for penger eller eiendom, eller private intriger, men fordi de
ville Oppgi gamle tradisjoner Dere vet også at Islam ødela alle de gamle tradisjonene som var i det avgudsdyrkelse, som hadde vært i årtusener. Islam ga ordre om å oppgi avgudsdyrkelsen. Alkohol, hor, spill (poker osv.), tyveri og vold var noe som var vanlig i Arabia. Islam ga ordre om å slutte med alt dette. Kvinnene gikk fritt og udekket i gatene. Islam ga ordre om å tildekke dem ( slør ). Kvinner fikk ikke arverett, Islam ga ordre om at kvinner også skulle få arverett. Var det noen tradisjoner som ble igjen? Islam forbød alle. Vet dere hvordan de som ble omvendt til Islam hadde det? De avgudene som de og deres fedre hadde tilbedt, ble ødelagt av deres egne hender. De tradisjonene som hadde blitt holdt oppe i årtusener, ble oppgitt. De tegn og steder som var hellig for dem, ble tråkket i jorda av dem ved Guds befaling. Alt det som var forbudt før, ble påbudt og akseptert. Alt det som før ble regnet som hellig, ble plutselig tabu. Det som før var tabu, ble med en gang hellig. Det som djevelen hadde sagt var lystig og godt, ble oppgitt ved Guds befaling. Og de påbud som er helsebringende for Islam, ble mottatt med glede. Dette er sann tro og dette er Islam. Araberne på den tid kunne ha sagt at dette tror vi ikke på, fordi det er tap for oss, eller dette slutter vi ikke med fordi det er lønnsomt for oss. Eller de kunne ha sagt at dette skal vi gjøre, fordi våre fedre har gjort det i årtusener, eller dette skal vi gjøre fordi våre fedre har gjort det i uminnelige tider. Hadde araberne på den tid satt seg til motverge, ja da hadde det ikke vært mange muslimer idag. HVORDAN VINNE GUDS KJÆRLIGHET? I Koranen er det åpenbart: "Mere når ikke til fromhet før dere ofrer av det som dere har kjært. Hva dere enn gir, Gud vet, er vis". (Al-Umran 92) Dette verset er det viktigste i Islam og er grunnpilaren i troen. Islam er å ofre det du har kjært. Du vil alltid se at Guds lov er på den ene siden og ens egne lyster på den andre. Gud forbyr en ting og lysten sier at dette er jo veldig godt, dette må du gjøre. Med andre ord finnes det to veier en kan gå, den ene er islam og den andre er vantroskapet og syndens sti. Den som velger Islam, har valgt å bøye seg for Gud. Den som ikke slutter seg til Gud, men heller følger dine egne lyster og ideer, har valgt de vantros vei. ISLAMS KRITERIUM Gud åpenbarer i sin hellige bok:
(An-Naarn 162-163) Profeten(F.V.M.H) har selv sagt:
(Hadeeth) Det første verset forteller oss at Islam krever at du skal leve og dø for Gud, din andakt og bønn er kun for Gud, alt tilhører Gud og du skal ikke la andre få ta del i Hans guddommelighet. Det andre er fra Hadeeth, noe Profeten(IZ.V.M.H) selv har sagt. Der sier Profeten(F.V.M.H) at vennskap, kjærlighet, fiendeskap, alt må bære preg av Guds nærvær. Uten dette livsmønsteret blir ikke troen fullført. Jo svakere man er med slike ting, desto svakere blir troen, og når man ikke kan hengi seg til Gud helt, da er ikke troen fullkommen. DET JURIDISKE ISLAM I det juridiske islam ser man ikke på menneskets indre følelser, de kan ikke bli sett heller. Man legger her vekt på erklæringen og om vedkommende viser de tegn som må til for å gjøre erklæringen sterkere festet i sinnet. Erklærer noen at de tror på Gud, Profeten(17.V.M.H), dommedagen og andre troverdige ting, og etter det oppfyller nødvendige vilkår som beviser deres troskap, så blir de godtatt. Men alt dette er for verden. Konklusjonen er ingen annen enn at i slike tilfeller skal man godta alle dem som gjør slike erklæringer. La dem tre inn i det muslimske samfunn. Ingen av dem må bli nektet. De må få nyte de samme godene og ha de samme juridiske, moralske og sosiale rettighetene. De må få knytte sosiale bånd seg imellom. DET VIRKELIGE ISLAM På dommedag vil menneskets frigivelse, det å være muslim og momin og å være blant dem som blir ansett hos Gud, ikke bli avgjort på grunnlag av menneskets erklæringer med tungen. Nei, her vil det bli lagt vekt på vedkommendes indre tro og følelser og om dette mennesket har gitt seg Gud i vold. Den erklæringen som blir gjort på jorda, er forandre muslimer, fordi de bare kan se det ytre. Men Gud kan se menneskets indre og dets samvittighet og måle dets tro. Hos Gud blir man målt slik: Var dette menneskets liv og død for Gud, dets trofasthet og aktelse og hele dets liv for Gud eller noen andre? Hvis det var for Gud, så vil dette mennesket bli erklært for muslim og momin. Hvis det derimot var for noen. andre, så vil dette mennesket ikke bli erklært for muslim. De feil og mangler som blir oppdaget av et menneskets gjerninger, var det like mye feil og mangler i dets tro? Det er likegyldig om vedkommende ble regnet som god muslim på jorda og fikk gode karakterer av andre muslimer. For Gud består dyktigheten i den at det som Han har gitt dere, blir brukt for Hans skyld og i Hans vei. Dere kan lure dere selv og alle andre i samfunnet slik at dere får alle de rettighetene som et muslimsk samfunn kan tilby, Gud blir ikke lurt til å gi deg plass blant de troende, Forskjellen mellom det juridiske Islam og det virkelige Islams resultater kan ikke bare sees på dommedag, de er synlige også her på jorda.
TILBEDELSE Gud åpenbarer i sin hellige bok: "Jeg har skapt djinner og mennesker for at de kun skal tilbe Meg." (AJ-Zariyat 56) Etter dette verset av Koranen å dømme er vårt liv og selve meningen med vår skapelse å tilbe gud. Derfor er det viktig å vite hva det vil si å tilbe gud. Er dere ukjent med dets betydning kan dere aldri fullføre "Oppdraget", og den som ikke kan oppfylle sin plikt, er en mislykket person. Når en lege ikke klarer å gjøre pasienten sin frisk sier man at han mislyktes i behandling. På samme måte er det med muslimene, hvis de ikke oppfyller sin plikt, altså tilbe Gud, så må det sies at hele livet deres har vært en fiasko. Å tilbe noen vil si å ha et "Herre-tjener" forhold. Når du er i tjeneste hos noen og får full hyre for det, så forventer Herren at du skal være trofast og kun tjene Ham. Det første en tjener skal gjøre, er å kun tro på
Herren som sin Herre, og tenke at den som avler meg, den som passer på
meg og våker over meg, Ham er jeg pliktig til å være
trofast mot, ingen andre enn Ham er verdig min trofasthet. Det andre,
er å kun ta seg i akt for Herren og føye seg etter Hans ordre,
aldri vende ryggen til Hans tjeneste, og ikke gjøre som Herren
ikke vil og heller ikke høre på noen andre. En tjener er
alltid en tjener. En tjener har ikke retten til å si at disse av
Herrens ordre vil jeg utføre, og disse nekter jeg for. En tjener
kan heller Det finnes også en annen måte å komme nærmere Gud, og det er at man tenker på Gud i alle situasjoner og handlinger. A ikke å lyve fordi Gud har sagt man ikke skal lyve, gjør at man blir ansett hos Gud. Man skal vie sitt liv for Gud fra man blir voksen (en muslim blir voksen når han/hun er 16 år gammel) til man dør. Man skal leve slik Gud og Muhammed ~F.V.M.H) har beordret oss til å leve. Det er ingen fast eller bestemt tid for utførelse av slike gode gjerninger, følg alltid det gode og gjør mest mulig gode gjerninger. Dere har nå forstått hva det vil si å tilbe Gud. De former for tilbedelse som Gud har påbudt muslimene, (Bønnen, Almissen, Trosbekjennelsen, Pilegrimsreisen og Fasten) er en begynnelse og et grunnlag for de gode gjerninger som dere skal gjøre videre i livet. Bønnen forrettes fem ganger daglig, og den påminner deg om at du er Guds tjener. Fasten er en måned hvert år, den viser deg hvordan de fattige har det. Den er ment som en tålmodighetstest for hvor lenge du kan utøve selvkontroll ved å overholde Fasten i den en måneds perioden. Almissen (Zakaat), den minner deg om at det du har tjent, er en belønning fra Gud, så sløs ikke bort pengene på dine egne behov, men tenk også på andre og utfør din plikt ved å gi en del det du har tjent til et godt formål. Pilegrimsreise (Hajj), reisen til og fra Guds Hus, gjør inntrykk på deg slik at du blir beruset av Guds kjærlighet, og den kjærligheten sitter støpt i hjertet for resten av livet. SALAAT (Bønnen) I dette kapitlet skal jeg fortelle hvordan bønnen skal forrettes, hvordan bønnen føre til den egentlige tilbedelsen som Gud har skapt menneskene og djinn for. Jeg har fortalt dere før at en muslim er en ydmyk tjener fra han/hun blir født til han/hun dør. Alt det en muslim gjør eller tenker, må ikke overskride Guds grenser og lover. Med andre ord, Islam følger mennesket fra vuggen til graven. Når du er ute med venner og bekjente, eller er ute for å tjene penger til deg selv og familien, så må du ha i tankene at du er Guds tjener. I nattens mulm og mørke, når ingen kan se deg, kan du bli fristet til å synde. Men husk at Gud ser deg og det er kun Han du skal frykte. Tjener du på lyve eller ved å være vantro når det ikke er noen som kan stoppe deg, selv da må du tenke på at Guds straff er grusom, og heller la være å lyve. Påfører du deg selv skade ved å snakke sant, så bare si sannheten i den tro at Gud elsker deg slik. Å bøye seg fem ganger daglig er ingen tilbedelse, men å gå inn i samfunnet og begrave seg i plikter og daglige gjøremål, samtidig som de er preget av Guds nærvær, er i sannhet å tilbe Gud. I Koranen er det åpenbart:
(AI-juma 10) BØNNENENSFORDELER Ha for dere ovennevnte måte å tilbe Gud på og tenk over hva en behøver for å utføre en slik form for tilbedelse. Det første som trengs er påminnelse, en påminnelse om at man er Guds ydmyke tjener til enhver tid. Det er viktig å purre mennesket slik, fordi djevelen sitter og lurer et eller annet sted i mennesket og prøver å overtale det til å gå over på hans parti. Djevelen er overalt på jorda, i form av fristelse og mistro. Om morgenen før du begynner dagen, påminner den deg om at du er Guds tjener. Så tre ganger om dagen, når du er opptatt med dine gjøremål, frisker den opp hukommelsen. Og til slutt før du legger deg, gjør bønnen det samme. Dette er den første fordelen med bønnen. 2. PLIKTOPPFYLLELSE Da dere skal utføre utallige plikter på deres vei, så er det viktig at dere vet om deres plikt og utfører den med ferdighet. Den som ikke vet hva begrepet 'plikt' innebærer, han kan aldri utføre den aktverdig heller. Og den som vet betydningen, men allikevel ikke bryr seg noe særlig om pliktene sine, av ham kan man ikke forvente at han utfører dem med ferdighet heller. En annen ting som er viktig, er lydighet. De av dere som har vært i det militære vet sikkert hva det vil si. Dere vet sikkert at i det militære er det oppstilling om morgenen og kanskje opptil flere ganger om dagen. På skolen ringer skoleklokka, og alle elevene må inn til sine respektive klasserom. Læreren sjekker om alle elevene er tilstede eller ei. Det er fordi disiplin og lydighet skal bevares. De som viser seg å være late og ulydige får i militæret refs, og på skolen kan det føre til utvisning og dårlige karakterer. På samme måte blir muslimene kalt opp til bønn fem ganger daglig, og muslimene pleier lydig å stille opp i moskeen for å vise Gud at de har underordnet seg Guds vilje. Slik fører bønnen til at folk blir lydige mot Guds bud. I Hadeeth er bønnen omtalt som "forskjellen mellom Islam og de vantros adferd". På Muhammeds (F.V.M.H) og Khalifenes tid ble man ikke regnet som muslim hvis man ikke var tilstede for å forrette bønnen. Også hyklerne, som var avhengig av at folk tok dem som muslimer, følte seg presset til å forrette bønnen med menigheten. I Koranen er hyklerne beskrevet slik:
Dette beviser at man ikke kan være muslim hvis man ikke forretter bønnen. Det er fordi Islam ikke er en passiv religion, men en religion som MÅ praktiseres ute i samfunnet og ellers overalt. Og praksisen må være såpass sterk og overbevisende at muslimene til enhver tid er klare til å føye seg etter Guds vilje. Det er derfor bønnen er påbudt fem ganger daglig. Dessuten skal den sette de få personer som klager over å være muslimer på prøve, og se om de for øyeblikket er muslimer eller ikke, og for å se om de er parate til å adlyde Guds befaling. I forbindelse med dette er det i Koranen åpenbart:
(AI-Baqara 45) 3. GUDFRYKTIGHET Det tredje er gudfryktighet, hvilket må være festet til hjertet til enhver tid hos muslimer. Muslimene kan ikke følge Islam hvis de ikke er sikre på at Gud er overalt og ser dem og vet om enhver bevegelse de gjør. Gud kan se dem i mørket, Gud er med dem når de er alene. Det er umulig å skjule seg for Gud. Man kan unnslippe all verdens straffer, men å unnslippe Guds straff er utenkelig. Denne troen hindrer muslimene å overtre Guds bud. I denne troens kraft blir muslimene istand til å skjelne mellom halaal og haraams (lovlig og ulovlig) grenser. Hvis denne kraften forsvinner, så er det vanskelig for muslimene å leve et liv etter Islams mønster. Det er derfor Gud har pålagt oss å forrette bønnen fem ganger daglig, slik at den kan styrke troen som bor i våre hjerter. Gud åpenbarer i Koranen:
(AI-Ankabut 45) La meg gi dere et eksempel. Når noen av oss skal til bønn, pleier vi som regel å vaske oss og ha regne klær. Men hvis man er uren eller har på urene klær og blir spurt om du er ren og har rene klær, og man svarer ja, hvem vet da om man har foretatt renselse eller ikke? Men en gjør ikke sånt. Hvorfor? Fordi vi vet at man ikke kan skjule sin synd for Gud. På samme måte er det med bønnen. Hvis man ikke leser de vers av Koranen som skal leses stille i hjertet, hvem kan vite noe sånt? Men man gjør ikke slikt, fordi man vet at Gud både ser og hører oss. Det finnes folk som bor i jungler, og Gud vet hvor. Selv de pleier å be, selv om ingen ser dem. Man ber i mørket og når man er alene. Ingen vet om du virkelig ber eller forsømmer bønnene. Hva kan årsaken til dette være? Årsaken er den at folk vet at man ikke kan holde noe skjult for Gud. Slik er bønnen med på å skape den nødvendige disiplin og respekt for Gud. Hvordan er det mulig å utføre tilbedelsen punktlig og monotont uten å ha frykt for Gud? 4. KJENNSKAP TIL GUDS LOVVERK Den fjerde faktoren sont er viktig for tilbedelsen, er kjennskap til Guds lovverk. Også her hjelper bønnen oss. De vers av Koranen som er i bønnen, er der for å påminne oss om Guds lover og for at de hver dag skal komme oss til kunnskap gjennom bønnen. Prekenen og fortolkningen etter Fredagsbønnen er også til for at vi skal få mer kjennskap til Guds lovverk. Å forrette bønnen med forsamlingen og å delta i fredagsbønnen har også en annen god side. I moskéen samles lærde og dem som ikke har så mye kunnskap på en plass, og her har de ulterde en mulighet til å spørre ut om eventuelle ting de er usikre på. Nå er det vår egen feil at vi ikke prøver å få mer kunnskap om Guds lovverk. Bønnen gir oss en sjanse til å bli gudfryktige og troende, og det må vi dra nytte av. KOLLEKTIVITET Det femte er at muslimene ikke må være/føle seg ensomme og alene i verden, men være samlet til en enhet. Muslimene må bli en sterk gruppe som fastholder og utøver Guds ord, følger Hans lover og hjelper hverandre med å sette i verk Hans lover på jorda. Det er to grupper på jorda, de troende og de vantro. De vantro fornekter Guds lover. De lager sine enge lover som er i strid mot Guds. I kamp mot de vantro kan ikke den enkelte troende gjøre noe. Det som trengs er at alle troende samler seg til en hær og kjemper mot det onde og fremmer Guds lov på jorda. Drivkraften bak slike enorme krefter er bønnen. Bønn fem ganger hver dag, og så fredagsbønnens store forsamling pluss alle sammenkomstene på helligdagene gjør at muslimene blir til en sterk mur. Det skaper et praktiserende brorskap som er viktig for dagliglivet. HVA LESER MAN I BØNNEN? Jeg har fortalt dere hvordan bønnen fører til den virkelige tilbedelsen av Gud. Men jeg har også nevnt at det er viktig å vite hva man ber. Den som forretter bønnen fem ganger dag", men som ikke forstår innholdet, selv han er gudfryktig og vet at han en dag skal svare for sine synder. Poenget er at når en som ikke forstår innholdet av bønnen kan ha en slik karakter, hva ville skje med en som både forstår og vet hva han ber om? BØNNEN - KARAKTEROPPBYGGER Den som hører tilkallelsen runge fem ganger fra morgen til kveld, og forstår hvilket budskap den kommer med, hvordan kan et slikt menneske avstå fra å møte opp til bønn? Å utsette sine gjøremål for å rense kropp og sjel, og gå mot det Allmektige, Altvitende, Altseende, Altelskende, Allestedsværende og Nådefulle Herre, og forrette bønnen og forstå hva man ber, hvordan KAN gudsfryktigheten da utebli? I bønnen har man erkjent at Gud er den Allmektige, den tilbedelsesverdige, Herren og Skaperen av universet. Synder han etter å ha erkjent dette, vil han nok få dårlig samvittighet og vil føle seg skamløs når han neste gang skal stå foran Gud og forrette bønnen. BØNNMEDMENIGHETEN Jeg har fortalt om hvilke fordeler bønnen gir menneskene. Jeg vil nå fortelle litt om hvilke fordeler det er å forrette bønnen sammen med andre muslimer. Det er utrolig hvor mange åpenbaringer som finner sted i en og samme ting, nemlig bønnen. For det første kunne bønnen i seg selv være nok hvorpå Gud befalte å forrette bønnen med menigheten, og gjorde bønnen fullkommen og utstyrte den med en kraft verden ikke har sett maken til. FORDELENE VED BØNN MED FORSAMLINGEN Det er beordret at man skal sette til side sine gjøremål og gå til moskeen når man hører Azaan. Når muslimene hører oppfordringens røst og kommer fra alle kanter og samler seg på et punkt, viser det seg at det har den samme effekten som soldatene når de hører samlings/oppstillingssignalet. Samme hvor soldatene enn er, så kommer de når de hører signalet. Hvorfor har militæret en slik ordning? Jo, fordi hver soldat skal kunne handle effektivt etter ordre og gjøre det til en vane å lystre sine overordnede. Så kan man samle sammen slike soldater og lage en gruppe, et team, og alle må ha til vane å samles på ett sted til korrekt tid etter sine overordnedes ordre, slik at alle kan arbeide i fellesskap hvis det skulle dukke opp et oppdrag. Med tanke på dette har også muslimene fått sitt påbud om å gå til nærmeste moské når de hører Azaan. Slipp alt du har i hendene, utsett dine gjøremål, gå til moskéen og be med andre slik at dere tilsammen utgjør Guds hær. Dette får muslimene trening i fem ganger daglig. Tjenesteplikten i Guds hær er hardere enn i noen annet militærsystem i verden. I en vanlig hær er det sikkert et eller annet oppdrag i året og for det får de militærtrening. Guds hær er kontinuerlig i kampmot satans krefter. Derfor er det høvelig at det bare er påbudt fem ganger daglig å komme løpende til leiren, dvs. moskéen for å be. EN MENINGSFULL FORSAMLING Nå er dere i samme sal, dere ser hverandre, er gamle kjenninger av hverandre. Hvorfor er dere samlet på ett sted? Jo, fordi dere er Guds tjenere, den samme Profets tilhengere. Dere tror på en og samme bok (Koranen). Dere har det samme målet i livet og dere er her for å nå det målet. Dere skal i fellesskap arbeide mot målet når dere går ut herfra. Kjennskapen til hverandre og enhetsfølelsen gjør at dere vil føle dere som et folk, soldater av samme hær, at dere er brødre. Deres mål er hensikten med livet, deres tap og fortjeneste, praktisk talt alt er felles, og deres liv har en naturlig tilknytning og sammen. heng. GJENSIDIG SYMPATI Når dere ser på hverandre, så er det ikke en fiende som ser en fiende, men en venn som ser en venn og en bror som ser en bror. Og når dere ser en av deres brødre ikledd fillete klær, en annen som er bekymret, og en annen igjen er sulten, så vil dere automatisk føle sympati med dem. De av dere som er velstående, vil kanskje hjelpe deres brødre i nød. De som lever under dårlige vilkår vil tore å gå til deres velstående brødre og fortelle om sin uheldige situasjon. Man får vite om noen er syke eller kommet utfor en ulykke når en savner vedkommendes nærvær i moskéen, og vil da gå og besøke denne. Blir man informert om dødsfall, kan man gå til begravelsen og forrette Namaaz-e-Janaza og ta del i slektningenes sorg. Alt dette og mer til gjør den gjensidige sympatien og kjærligheten sterkere. Dette var fordelene ved å saitiles i moskéen. Det er utallig åpenbaringer i å be sammen med forsamlingen (Jamaat). Der står på rad og rekke ved siden av hverandre. Ingen er høystående og ingen er lavstående. I Guds hus, foran Gud, er alle likeverdige. Ingen blir urene ved å komme borti en annen. Alle er rene fordi alle er mennesker, den ene Guds barn og den samme troens tilhengere. Blant dere er det ikke noe forskjell på nasjonalitet, stammetilhørighet og familietilknytning, da Islam er en universell religion. Noen snakker det språket og noen snakker det andre, men dere har et felles språk, Islam. Det største forholdet som eksisterer mellom dere har tilknytning til Guds tilbedelse. FELLESBEVEGELSE Og når dere står på rekke og rad, skulder til skulder, så ser det ut som om et folk står foran Kongen til hans tjeneste. Å stå slik på rekke og rad og bevege seg likt i takt skaper harmoni og brorskap. Dere får trening i å forstå at i Guds tilbedelse skal alle hender heves likt og alle hoder skal beveges likt. Dere er ikke 10, 100 eller 1000 individer men en enhet. BØNNER Hva gjør man etter å ha forrettet bønnen? Sammen ber vi: Deg tilber vi, vi søker hjelp hos, Deg. Led oss på den rette vei. Fred være med oss og Guds sanne mennesker". Det vil si at muslimene ber om fred, ikke bare for seg selv, men for hele menneskeheten. Ingen av dere ber om å få alt til seg selv. Alle ber sammen til Gud om hverandres ve og vel. Enhver muslim ber om at Guds velsignelser skal hvile over menneskeheten. At alle får hjelp til å se den rette veien, alle skal delta i freden og gleden. På denne måten fører bønnen til å knytte deres hjerter nærmere, deres tanker for et enhetlig preg og får dere til å tenke på hverandres ve og vet. UTEN IMAANI - INGEN JAMAAT Husk at bønn med Jamaat (Forsamling/Menighet) ikke skjer uten Imaam. Hvis to muslimer forretter bønnen sammen, så er den ene Imaam og den andre Muqtadi (etterfølger). Når Jamaat har reist seg for bønn, er det strengt forbudt å be bønnen for seg selv, bønnen blir til å med ikke godtatt. Det er beordret at man skal slutte seg til Jamaat og begynne å be etter Imaam hvis man er sen. Alt dette er ikke bare for bønnen skyld, men for å lære dere hvordan man skal oppføre seg i en Jamaat. Jamaat kan ikke kalles for Jamaat så lenge det ikke er linaarn tilstede, og når Jamaat en gang er samlet, er det ikke lov til å forlate den. LEDERSKAPETS SPESIELLE KARAKTER OG DETS VIRKELIGHET Det er ikke nok med det, men der er oppstått et forhold mellom Jamaat og Imaam som viser hvilken verdi Imaamen har utenfor moskéen, hvilke plikter og hvilke rettigheter han har og hvordan dere skal oppføre dere mot Imaamen. Et annet spørsmål er hva dere skal gjøre hvis Imaamen gjør en feil, og i hvilken grad dere skal følge feilen. Dere må også vite når dere er i stand til å rette en feil og eventuelt få Imaamen avsatt. Jeg vil nå nevne en del egenskaper en Imaam må ha. GUDSFRYKTIGHET OG PIETET Det er beordret at man til Imaam skal velge en person som har utdannelse i Islam og som er Gudfryktig. Han skal kjenne Koranen godt, og helst være en eldre person. I Hadith er det fortalt hvilke egenskaper som går foran andre. MAJORITETENS REPRESENTANT Det er beordret at Imaamen må være en som blir likt av majoriteten i Jamaat (menigheten). Hvis de fleste misliker en persons Imaam kandidatur, må han ikke bli valgt. MÅ HA SYMPATI Det er beordret at Imaamen må lede bønnen slik at selv den eldste i Jamaat kan følge med. finaarnen må ikke bare ta hensyn til de unge og sterke etterfølgerne, men også til dem som er gamle og svake. GI PLASS TIL ANDRE VED UHELL Med dette menes at Imaamen må gi plass til andre hvis han føler seg syk eller uvel. Han må innen rimelig tid finne en stedfortreder som kan lede bønnen i hans fravær. Det er ingen skam å gi plassen til andre ved slike tilfeller. Dette var de egenskapene en Imaam måtte ha. Jamaat er også underlagt visse regler. Det er beordret at man skal følge Imaamen. Det er strengt forbudt å bevege seg før Initiarnen har utført bevegelsen. Hvis Imaamen gjør en feil i bønnen, f.eks står opp når han skulle ha gått ned, så skal man si, "Sub-hanallah". Det betyr "Gud er hellig". Å si "Sub-ha-nallah" ved Imaamens feil vil si at Gud er hellig, Den som er feilfri. Du er et menneske, og det er menneskelig å feile. Dette er hvordan man skal rette Imaamens feil. Det er Imaamens plikt å godta rettelsen uten videre innvendinger, og rette på feilen sin. Hvis Imaamen er sikker på seg selv, at han har gjort rett, så kan han fortsette, og i slike tilfeller må Jamaat følge etter selv om de tror at Imaamen gjør feil. Feilen, eller den påståtte feilen må diskuteres etter at bønnen er avsluttet. Jamaat må saklig begrunne dets påstand. Og hvis det viser seg at Jamaat har rett, kan krav om å ta bønnen om igjen settes fram. Det jeg har fortalt om å forrette bønnen med Jamaat har utallige velsignelser, og dere tjener enormt ved å være samlet noen minutter hver dag. De av dere som vil glede Herren og gjøre en ekstra innsats for Herrens velbehag, kan forrette ekstra bønner, såkalte Nafal. Det er også anbefalt av Herren. "Og våk og be en del av natten som en ekstra fromhetsgjerning. Kanskje Herren vil oppvekke deg til en herlig rang." (Bani Israel 79) I Koranen kan vi lese at Gud har beordret muslimene å falle ned i bønn og gjøre Mekka til et sentrum. "Ta Abrahams sted til et bønnested. Og Vi gjorde en avtale med Abraham og Ismael: Rens Mitt Hus for dem som skal vandre rundt det, som søker Det i andakt, og som faller ned i bønn." (Al Baclara 125) Her får vi ordre om å passe på bønnene våre. Når vi er i rei.se kan vi korte ned bønnen til et minimum. I sura Al Nisaa kan vi lese:
(Al Nisaa 101 Hva vil det si å korte ned bønnen til et minimum? Er man på reise kan man forrette to Farz av hver bønn, det er nok. I Maghrib bønnen skal det forrettes tre Farz. Vil man ha Jamast, er det nok for Imaarnen å lede Jamaat i to Farz. Hvis Imaamen er den reisende og Muqtadi (etterfølgerne) er innfødte, kan Imaamen forrette to Farz men Muqtadi forretter resten av bønnen. Det er nødvendig for Imaamen å be en sura med tre raqooh. Det beste ville. være å ha en Imatun fra lokalbefolkningen. Hvis det ikke er mulig, må ovennevnte praksis følges. I krig må også bønnen forrettes, i Sura Al Nisaa kan vi bl.a lese dette: "Så når du er blant de troende og forestår bønnen for dem, skal en gruppe av gangen stå fram hos deg, og de skal bære sine våpen. Når de faller ned i bønn, skal de andre stå bak dere. Derpå skal en ny gruppe, som ikke har deltatt i bønnen, komme frem og be sammen med deg. De må vise aktsomhet, og bære sine våpen. De vantro så gjerne at, dere neglisjerte våpen og utrustning, så de plutselig kunne overfalle dere. Dog er det ingen synd og legge bort våpnene om dere plages av regn eller er syke. Men vis aktsomhet. Sannelig Gud har beredt de vantro en ydmykende straff. Når dere har fullført bønnen, så kom Gud ihu, stående, sittende, liggende. Når dere er i sikkerhet, utfør bønnen (på en normal måte). Bønnen påhviler de troende som en forskrift med angitte tider". (Al Nisaa 102, 103)
(Al Baqara 142) I noen tilfeller er det ikke lov til å be bønnen, mer om det kan vi lese i Sura Al Nisaa:
(Al Nistia 43) Andre tilfeller hvor f.eks. en kvinne ikke har lov til å forrette bønnen, er når hun har menstruasjon, like etter fødsel og etter samkvem med sin ektemann. l sistnevnte tilfelle må hun foreta renselse av kroppen. RENSELSESRITUALE Før bønnen skal alle rense seg. Dette er tatt ut fra Koranen.
(Al Maida 6,7) I - VEILEDNING VED RENSELSE Før man skal be må man foreta renselse. Er kroppen uren godtas ikke bønnen, og det er stor synd å be med uren kropp. Man vasker hver hånd tre ganger, deretter en gang begge hender samtidig. Man tar så vann i munnen, skyller munn og hals tre ganger, bruker pekefingeren til å rense tennene. Så tar man vann i nesen tre ganger, bruker lillefingeren til å rense innvendig. Man vasker så hele ansiktet tre ganger opp til pannen og halve halsen. Og vasker så armene opp til albuene, tre ganger på hver arm. Deretter tar man begge hendene og stryker over hodet, bruker fingrene til å rense ørene utvendig og innvendig. Til slutt vaskes føttene opp til anklene, tre ganger på hver fot. 2. RENSELSE ETTER AVTREDET Etter at man er ferdig med sitt fornødne (avlating foran og bak), må man vaske begge stedene med vann. Det er sunnat å vaske endetarmen og kjønnet etter avlatingen. Dette gjøres av hygieniske grunner. Hvis vann ikke er tilgjengelig, kan jord (jordklumper) tas i bruk, og å vaske med vann når det er utilgjengelig er Sunnat. Hvis avføringen sprer seg mer enn et kronestykke, så er det påbudt å vaske med vann etterpå, uten det kan ikke bønn forrettes. Det er ikke lov til å bruke kullstykke, glassskår, stein eller spiselige ting til å tørke enden med. Man skal heller ikke bruke høyre hånd til å tørke med, bruk vestre hånd. Det er forbudt å stå vannlate, gjør det i sittende stilling. AV DISSE ÅRSAKER BLIR WOUZU ØDELAGT Avlating foran og bak og når tarmgass slippes ut (slippes gass fra vagina som skyldes sykdom o.l, ødelegges ikke wouzu), ødelegges wouzu. Neseblod, blod fra sår o.l ødelegger wouzu, likeledes blod fra blemmer og kviser. Ved samleie ødelegges wouzu, selv om utløsning ikke finner sted. INTENSJONENE Intensjonen er det første man skal gjøre når bønnen ska forrettes. Jeg vil her beskrive forskjellen på Farz, Sunnat, Nafal, og Wajib. Det er nemlig forskjell på intensjonene, bønnen blir mottatt etter det intensjonen er. FARZ: Det som ikke trenger vitneprov for å bevise sin eksistens, el ler som kommer fram på grunnlag av konklusive argumenter Den som nekter dets eksistens er vantro. Den som unnlater Farz uten gyldig grunn, blir verdig Guds vrede. Farz er pliktig for enhver muslim. FARZAEIN: Er den typen farz som er pålagt enhver muslim og som er pliktig å forrette. Å forsømme Farz Aein er synd. FARZ KAFAYA: Er den type Farz som noen få muslimer kan forrette, men blir mottatt av Gud som om hele den muslimske verden skulle ha utført den. Hvis ingen forretter den , vil alle være syndere. SUNNAT: Det som profeten har gjort og bedt muslimene om å gjøre etter Ham, blir regnet som Sunnat. SUNNAT-E MIJAQDA: Det som profeten gjorde regelmessig og alltid har bedt muslimene om å gjøre, regnes som Sunnat-e Muaqtda. SUNNAT-E GHEIR MUAQDA: Det som profeten gjorde av og til, ikke regelmessig, blir regnet som Sunnat-e Gheir. Muaqda. WAJIB: Det som blir bevist av påstander/tanker. Den som benekter det blir ikke vantro. Den som forsømmer Wajib uten gyldig grunn, blir verdig Guds vrede. NAFAL: Er den tilbedelsen som regnes for den mest praktfulle tilbedelsen i Islam. Det er godt å forrette den, man behøver ikke hvis man ikke vil eller kan. Det er ingen synd å unnlate den. NAFAL SHUKRANA: Blir bedt når man skal takke Gud for et oppfylt ønske, eller for å ha hørt dine bønner. Seks betingelser for å forrette bønnen: 1. Det må være bønnetid TILKALLELSE TIL BØNN (Azaan) Gud er Stor, Gud er Stor, TILKALLELSE TIL BØNN FOR FAIR (Morgenbønnen) Gud er Stor, Gud er Stor, Gud er Stor, Gud er Stor. TAQBEER Gud er Stor, Gud er Stor, Gud er Stor, Gud er Stor. EN LITEN BØNN ETTER FORSAMLINGENS TILKALLELSE Gud, Herre, denne forsamlingens røst og den kommende bønn, medfør Muhammed kyndighet og høy embete, og gi Ham den pris Du har lovet Ham, og tilrå Ham for vår befrielse på Dommens dag. Visselig bryter ikke Du Ditt løfte. BØNNEN SANA - Subhana-kalla-hummah wa bihamdika wa tabarakasmuka wa ta ala jadduka wa la ilaha ghairuk. TAAWWUZ - A-ozu billahi minash-shaitanir-rajeem. TASMIYA - Bismillah-i-Rah-man-ir-Raheem. SURAT-UL-FATIHA - Alhamdu lillahi Rabbil aalameen arRahmanir-Rahim. Maliki yaumid-deen iyyaka na budu wa iyyaka nasta'een. Iltdinassirat-al mustaqeema sirat-alla-zeena anlamta alaihim ghairil maghdoobi alsibint wa-lad-dallén. Arneen. SURAT-UL IKHLAAS - Qul-huw-wallahu Ahad, AllahhuSamad, lam yalid wa lam yoolad, wa lam yakun lahoo kufuwan ahad. Allah-huakbar. TASBEEH RYKU - Subhana RabbiyaI-Azeem. (tre ganger) TASME'E - Sami Allah-lmliman hamida. TAHMID - Rabbana lakal haind Allah-lmakbar. TASBEE SAJDA - Subhana Rabbiyal-a'la. (tre ganger)......Allah-Huakbar. TASRAHHUD - At-tahiyyatu-lillahi wassalawatu wattaiyyibatu assalamu alaika ayyu-hannabiyyu wa rahamatullahi wabarakatuhu assalamu alaina wa ala ibadillah-issaliheen ash-hadu an la ilaha ilai-lahu wa ash-hadu anna Muharamadan abduhoo wa rasooluh. DUROOD SHAREEF - Allahumma sallc'ala Mohammadin wa 'ala ale muhammadin karna sallaita ala Ibrahima wa ala ale Ibraturna, innaka hamidun-majid. Allahumma barik ala Mohammadin wa 'ala ale Moharamadin karna barakta 'aia Ibrahima wa'ala ale Ibrahima innaka hamidun-majid. DUA - Rabbi-ja'alni muqimassalate wa min zurriyyati rabbana wataqabbal du'a. Rabbanaghfirli wale walidayya wa lilmorifinina yauma yaqumul hisab. TASLEEM - Assalamu alaikum wa rahmatullah. Subhan-Allah. (33 ganger) ETTER BØNNEN SIES DETTE: Allahumina antassalarnu wa minkassalamu wa ilaika yarjeussalaarnu hayyena rabbana bissalaine wa adkhilna darassalaarne tabarakta rabbana wa ta'alaita ya zaljalal walikram. DUA QUNOOT - Allahumma inna nasta'eenuka wa nastaghfiruka wa nu minu bika wa natawakkalu 'alaika wa nusni alaikal khaira wa nashkuruka wa la'nakfuruka wa nakhla'u wa natruku manyyafjuruka, Allahumma iyyaka na'budu wa laka nussali wanas-judu wa ilaika nas'a wa nahfidu wa narjoo rahmataka wa nakhsha 'azabaka inna 'azabaka bilkuffari mulhiq. TASBEEI TRAVEE - Subhana zil mulke wal malakoot, subhana zil izzate wal azmate wal haibate wal qudrate wal kibreya-e wal jabroot, subhanal-malekil-hayyiliazi la yanarnu wa la yamoot, subbu-hun quddu-sun rabbana wa rabbul mala-e kate war-rufi, allahumina 'ajirna me narLn'ar ya mujiro ya mujir. TAQBEER NAMAAZ-E EID-UL FITR/EID-UL ZAHA Allab-u akbar Allah-u akbar la ilaha il-lall-lahu wallah-u akbar wa lillahi al hamad.
Oversatt og tilrettelagt på norsk av Malik Manan Imtanan Alinted. INTENSJON Jeg har til formål å be denne bønn, til ære
for Gud Rakat bønn (Sunnat, Farz). (Salaat) vendt mot Mekka, etter
denne Imam. Gud er stor. BØNN Herre, jeg priser Din hellighet og Høyhet, og nevner Ditt Navn med velvære. Ditt Embete er Høy, og ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig Jeg søker tilflukt hos Gud, for Satan som er forkastet, den som villeder. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes navn. Lovet være Gud, all verdens Herre. Ham, Den barmhjertige, Den nåderike. Ham Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei. Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falsk lei. Amen. Si, Han er Gud, en. Gud den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han blitt avlet. Ingen er Hans make. Gud er stor. Hellig er min Herre, Den praktfulle. (tre ganger) Gud hører ham som priser Gud. Herre, all prisverdighet tilfaller Deg Gud er stor. Hellig er min Herre, Den Høye. (tre ganger) Gud er stor. Av tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og økonomiske. Lovet være Deg Profet og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. Gud er stor. Herre, vi vil ha hjelp av Deg, vi ber Deg om tilgivelse, og vi tror på Deg, og vi stoler på Deg, vi priser Deg, vi takker Deg, vi er ikke utakknemlige, vi skiller oss fra dem som er vantro. Herre, vi tilber Deg, vi ber til ære for Deg, og er tilstede for å gjøre slik Du befaler. Vi er håpefulle for Dine velsignelser og vi frykter Din vrede. Visselig skal de vantro få smake Din vrede. Gud er stor. Hellig er min Herre, Den praktfulle. (tre ganger) Gud hører ham som priser Gud. Herre, all prisverdighet tilfaller Deg. Første bønnen kalles for Fajr, som inneholder 4 Rakat dvs.: 2 Sunnat Den andre bønnen kalles for Zohr, som inneholder 12 Rakat dvs.: 4 Sunnat Den tredje bønnen heter Asr, som inneholder 8 Rakat dvs.: 4 Sunnat Den fjerde bønnen heter Maghrib, som inneholder 7 Rakat dvs.: 3 Farz Den femte bønnen heter lsha, som inneholder 17 Rakat dvs.: 4 Sunnat Rakat må bes i den oppsatte rekkefølge. Det går ikke an f.eks. å legge sammen 4 + 2 Sunnat og be dem sammen. Noen vers av Koranen om bønnene om angitte tidene: "Bønnen påhviler De troende som en forskrift med angitte tider". (Al Nisaa 103) "Forrett bønnen, ved dagens ytterpunkt og i de nære nattetimer. De gode gjerninger fordriver de onde. Dette er en påminnelse for dem som viser omtanke. Vis standhaftighet! Gud lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel". (Hud 114) "Forrett bønnen ved solnedgang, frem til nattens frembrud og Koran lesing ved daggry, Daggryets Koranlesing blir bevitnet". (Bani Israel 78) "Bær med tålmod det de sier, og lov og pris Herren før
solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens
grenser, - at du må være velbehag" "Gud være lovet, når dere går inn i kvelden, og når dere møter morgenen. Ham tilhører lovprisningen i himmel og på jord, i kveldningen og i middagstimen". (Rum - 17.18) "Pass på bønnene, også den midtre. Stå for Gud i ydmykhet". (Al Baqara 238) "Vi ser at du vender ansiktet søkende på Himmelen. Vi vil vende deg mot en bønneretning de vil bli tilfreds med. Vend ditt ansikt mot den Hellig Moské! Hvor dere enn er så vend deres ansikter mot den. De som har mottatt Skriften vil sikkerlig vite at det er Sannheten fra deres Herre. Gud overser ikke hva de gjør". (Al Baqara 144) ETTER AT BØNNEN ER AVSLUTTET, SIES DETTE: Hellig er Gud. (33 ganger) All prisverdighet er til Gud. (33 ganger) Gud er Stor. (34 ganger) Gud, Du er Den fredelige, med Deg er freden og mot Deg bøyer freden. Herre, la oss få leve i fred, og led oss inn i fredens Hus. Herre, Du er Den som velsigner, Den salige. Herre, Du er av høy embete, Den vise. Jeg har her vist 2 Rakat av en bønn for å vise hva en slik del inneholder. Den som har interesse av å vite hvordan bønnene forrettes, må ta kontakt med den nærmeste moskéen. Da det er en ekstra del i Ishaa bønnen, har jeg kun vist den ekstra delen, ikke hele bønnen. Jeg har til formål å be denne bønn, til ære for Gud. 3 rakat bønn wajab for denne natt, for Salaat-e Ishaa, vendt mot Mekka, etter denne Imtaarn. Gud er stor. BØNN Herre, jeg priser Din hellighet og høyhet, Jeg nevner Ditt navn med velvære. Ditt embete er høy, og ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig. Jeg søker tilflukt hos Gud, for Satan som er forkastet, den som villeder. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes navn. Lovet være Gud, all verdens Herre. Ham, Den barmhjertige, Den nåderike. Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei. Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres som har valgt den falske lei. Amen: Si, Han er Gud, en. Gud, Den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans make. Gud er Stor. Hellig er min Herre, Den praktfulle. (Tre ganger) Gud hører ham som priser Gud, Herre, all prisverdighet tilfaller Deg. Gud er Stor. Hellig er min Herre, Den høye. (Tre ganger).........Gud er Stor. Av tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og den Økonomiske. Lovet være Deg Profet, og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er Tilbedelsesverdig. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. Herre vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du viste barmhjertighet for Abraham og Abrahams etterkommere. Visselig er Du den mest omtalte, Den vise. Herre, send velsignelser over Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du sendte velsignelser over Abraham og Abrahams etterkommere. Visselig er Du den mest omtalte, den vise. Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn. Herre tilgi meg og mine foreldre på Dommens dag. Fred og Guds barmhjertighet hvile over dere. Gud er stor. Hellig er min Herre, Den høye. (tre ganger) Gud er stor. All tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og økonomiske. Lovet vøre Deg Profet og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig; Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. Herre, vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du viste barmhjertighet for Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du Den mest omtalte, Den vise. Herre, send velsignelser over Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du sendte velsignelser over Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du Den mest omtalte, Den vise. Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn. Herre tilgi meg og mine foreldre på Dommens dag. Fred og Guds barmhjertighet hvile over dere. ETTER AT BØNNEN ER AVSLUTTET, SIES DETTE: Gud, Du er Den fredlige, med Deg er freden, og mot Deg bøyer freden. Herre, la oss få leve i fred og led oss inn i fredens Hus. Herre, Du er Den som velsigner, Den salige. Herre, Du er av høy embete, Den vise. NAMAAZ-E-JUMA (Fredagsbønnen)
Når bønnen er slutt, så spre dere omkring i landet, og søk av Guds gaver, kom jevnlig ihu, at det må gå dere godt. Men, når de får øye på handelsvarer eller adspredelse (under bønnen), så løper de dit og lar deg stå. Si "Det som finnes hos Gud er bedre enn fornøyelser og handel." Gud er den beste forsørger. INTENSJON (Al Juma 9-11) Jeg har til formål å be denne bønn, til ære for Gud ........ rakat bønn Farz Juma, vendt mot Mekka, etter denne Imaam. Gud er Stor. BØNN Herre, jeg priser Din hellighet og høyhet, og nevner Ditt navn med velvære. Ditt embete er høy, og ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig. Jeg søker tilflukt hos Gud, for Satan er forkastet, den som villeder. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes Navn. Lovet være Gud, all verdens Herre. Ham, Den barmhjertige, Den nåderike. Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg, Led oss på den rette vei. Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres som har valgt den falske lei. Amen. Si, Han er Gud, en. Gud, Den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er hans make. Gud er Stor. Hellig er min Herre, Den praktfulle.(tre ganger) Gud hører ham som priser Gud, Herre, all prisverdighet tilfaller Deg. Gud er Stor. Hellig er min Herre, Den høye. (tre ganger) Guder Stor All tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og økonomiske. Lovet være Deg Profet og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. Herre, vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik
Du viste barmhjertighet for Abraham og Abrahams etterkommere. Visselig
er Du Den mest omtalte, Herre, send velsignelser over Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du sendte velsignelser over Abraham og Abrahams etterkommere. Visselig er Du Den mest omtalte, Den vise. Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn. Herre, tilgi meg og mine foreldre på Dommens dag. Fred og Guds barmhjertighet hvile over dere. ETTER AT BØNNEN ER AVSLUTTET SIES DETTE: Hellig er Gud. (33 ganger)
KHUTBA JUMA DEL 1 Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes Navn. Den som blir ledet av Gud, kan ingen villede, og den som Han villeder, har ingen beskytter. Jeg erkjenner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig, Han er enerådende, ingen er Hans make. Jeg erkjenner at Muhammed (F.V.M.H) er Guds utsendte Sendebud, som er blitt sendt med rettferdigheten og troen, budbringeren med gode nyheter (om Himmelrike), og advareren (mot helvetet), og som er sendt nær dommedag (dette betyr at Han er den siste profeten fra Guds side på denne jord, og at det ikke vil komme noen etter Ham). Den som lystrer Gud og Profeten har sannelig valgt den rette vei, og dem som er ulydig mot Dem, skader ingen andre enn sitt eget liv og påfører Gud ikke noe skade. Etter lovprisingen og opphøyelsen er det sagt at visselig er det gode Ordret Guds Bok, og den prektigste strategien er Muhammeds (F.V.M.H) strategi. Synden er det selvlagde og all kjetteri er villedelse. 0 mennesker, før døden, be Gud, Den Altomfattende om tilgivelse, og fort dere og gjør noen gode gjerninger før døden rlutselig inntreffer. Forsterk det forholdlet som eksisterer mel om deg og din Gud. Å tale om Gud og ved å donere mer Sadqa (her: almisse) enten i skjul eller offentlig så får du levebrød, og blir hjulpet, og dine tap vil bli erstattet, og vit at visselig er Juma Farz (pliktig) for dere. Fra min (nåværende) stilling, fra og med idag, i denne måned, i dette år til dommedag, den som da forsømmer Namaaz-e Juma i mitt liv eller efter min bortgang, selvom Imaam var tilgjengelig, om han så er rettferdiggjører eller en hjerteløs. Eller om du overser den, eller nekter, så vit at Gud ikke vil velsigne i hans arbeid. Bli oppmerksomme i Hans vei og vit at så lenge dere ikke ber om forlatelse for deres synder, vil ikke deres bønn bli godtatt, ikke almissen, ikke pilegrimsreisen og heller ikke gode gjerninger. Den som da ber om forlatelse, vil Gud tilgi. Vær advart om at kvinnen ikke blir mannens Imaam, en analfabet ikke blir en flyktnings Imaam, (dette har en mer historisk sammenheng enn slik det er formulert bokstavelig. På Muhammeds (F. V.M. H.) tid var de fleste flyktninger fra Medina, og de var som regel lærde og kunnskapsrike, derfor er det sagt på denne måten), og en synder ikke blir en rett-troendes Imaam. Tvinger synderen den rettroende, bruker han pisk og sabel og utøver vold, så er det fritatt. (i slike situasjoner hviler ansvaret for synden på synderen). Folk må slutte å forsømme Jurna, eller så vil Gud stoppe deres hjerter, hvilket vil resultere i at de kommer i de skjødesløses liste. Denne Khutba utføres i stående stilling, den andre delen tas i samme posisjon etter en kort pause. KHUTBA JUMA DEL2 Jeg begynner i Guds, den barmhjertiges, den nåderikes navn. Alle egenskaper er for Gud, jeg ber om hjelp av Ham og ber om tilgivelse for mine synder, og vi ber om tilflukt hos Gud for våre tankers synder. Den som blir ledet av Gud, kan ingen villede og den som Han villeder, har ingen beskytter. Jeg erkjenner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig, Han er enerådende, ingen er Hans make. Jeg erkjenner at Muhammed (F.V.M.H" er Guds utsendte Sendebud, som er blitt sendt med rettferdigheten og troen, Budbringeren med gode nyheter (om Himmelriket), og advareren (mot Helvetet), og som er sendt mer Dommedag ( det betyr at Han er den siste Profet fra Guds side på denne jord, og at det ikke vil komme noen efter Ham). Den som lystrer Gud og Profeten (F.V.M.H.) har sannelig valgt den rette vei, og den som er ulydig mot Dem, skader ingen andre enn sitt eget liv og påfører Gud ikke noe skade. Guds og Hans engler velsigner Profeten. Dere som tror, nedkall også velsignelse over Ham, og fred. Herre vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du viste barmhjertighet for Abraham og Abrahams etterkommere. Visselig er Du den mest omtalte, den vise. Og Profeten (F.V.M.H) talte, den beste tiden for folket, er den tiden som preger Mitt nærvær, deretter kommer den andre og så den tredje. Og Profeten (F.V.M.H) talte, erkeengelen Gabriel åpenbarte seg for Meg og Jeg spurte Ham: Hvem kommer til å utvandre sammen med Meg, Han svarte Alm Baqar. Han vil etter Deg være Ditt folks gjerningers beskytter, og Han er etter Deg den mest ansette blant Ditt folk. Og Profeten (F.V.M.H) talte, etter Min tid er Abu Baqar og Utnar de mest ansette. Og Profeten (RV.M.H) talte, visselig har Gud velsignet Umar's hjerte og tunge med rettferdighet og sannhet. Og Profeten (F.V.M.H) talte, blant Mitt folk er Affans sønn Usmaan den mest anstendige. Og Profeten (F.V.M.H) talte til Ali, ingen andre enn momin (troende) vil elske Deg og hyklerne vil misunne Deg. Og Profeten (F.V.M.H) talte, å se på Alis ansikt er en tilbedelse. Og Profeten (F.V.M.H) talte, det kom en engel til Meg og hilste på Meg. Han kom fra himmelen og hadde aldri før vært her. Han gav Meg en god nyhet at visselig er Hassan og Hussein de unges ledere i himmelriket, og visselig er Fatima leder for himmelrikets kvinner. Og Profeten (F.V.M.H) talte, på dommedagen, vil i Guds øyne, martyrenes leder være Abdul Mutlebs sønn Mir Hantza og Profeten (F.V.M.H) talte, Abbas er fra Meg og Jeg er fra Abbas, Visselig beordrer Gud om å utøve rettferdighet og dydighet og gi til sine slektninger og nærmeste, og forbyr skjendighet, og forbyr å overtrede Sharias lover. Gud adviserer deg, at du må forstå. Pris Gud og Han vil velsigne deg, be til Gud og Han vil høre dine bønner, å tale om Gud er sannelig det beste av alt. (Stoffet er samlet og bearbeidet av Maulana Shab Ashraf Thanvi og oversatt og tilrettelagt på norsk av Malik Manan Imtanan Allahi.) NAMAZ-E-TRAVEEH (BØNN TRAVEEH)
INTENSJON Jeg tar til formål (å be denne bønn) 2 rakat bønnen Traveeh ved tidspunket Isha. bønnen, etter denne Imaam - Gud er stor. Herre, jeg priser Din hellighet og høyhet, og nevner Ditt navn med velvære. Ditt embete er høy, og ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig. Jeg søker tilflukt hos Gud, for Satan som er forkastet, den som villeder. Jeg begynner i Guds, den barmhjertighet, den nåderikes navn. Lovet være Gud, all verdens Herre. Ham, den barmhjertighe, den nåderike. Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei. Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres som har vakt Din vrede eller deres som har valgt den falske lei. Amen. Si, Han er Gud, en. Gud, den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans make. Gud er stor. Hellige er min Herre, den praktfulle. (tre ganger) Gud hører ham som priser Gud, Herre, all prisverdighet tilfaller
Deg. Hellig er min Herre, Den høye. (tre ganger) Gud er stor. All tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og den økonomiske. Lovet være Deg Profet, og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. Herre, vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik
Du viste barmhjertighet for Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig
er Du Den mest omtalte, Herre, send velsignelser over Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du sendte velsignelser over Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du Den mest omtalte, Den vise. Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn. Herre, tilgi meg og mine foreldre på Dommens dag. ETTER AT BØNNEN ER AVSLUTTET SIES DETTE: Hellig er Gud. (33 ganger)
Hellig er Han, jordens Konge og himmelens Konge. Hellig er Han, Den ærefulle, Den veldige, Den verdi naturens Herre, Den opphøyde, Den mektige. Hellig er Han, Den levende, Den som ei griper søvn, og ei døden. Hellig er Han, vår Herre, englenes Herre og sjelens Herre. Herre, beskytt oss fra helvete. 0 beskytter, 0 beskytter, 0 beskytter. VEILEDNING VED JULEBØNN: (Julebønn bes på en spesiell måte, Det er ikke så lett å huske den.) Merk: ved julebønn er det ikke Azaan. Etter bønnen forretter imaamen Khutba. Etter intensjonen sier Imaamen Gud er stor. Samtidig skal man folde hendene og lese Subhana Kallatt i hjertet. Deretter sier Imaamen igjen, Gud er stor. Alle skal da løfte opp hendene opp til ørene slik at håndflatene peker mot Mekka, deretter slippes hendene ned til vanlig posisjon. Imaamen sier igjen, Gud er stor. Hendene løftes opp til ørene og ned igjen til vanlig posisjon. Imaamen sier igjen, Gud er stor. Hendene løftes opp til ørene og ned igjen, denne gangen skal de foldes. Så leser Imaamen Al-hamdo-lillah og andre vers av Koranen høyt, menigheten skal være stille og høre på Imaamen. Etter å ha bøyd seg ned i kne og helt ned pannen, begynner andre rakat (del), da begynner Imaamen med en gang å lese Al-hamdo-lillah og andre vers av Koranen. Menigheten skal tie og høre på Imaamen. Etter at disse versene er avsluttet, løftes hendene opp til ørene og det samme blir gjentatt, (lmaamen sier: Gud er stor, hendene opp til ørene og ned igjen 3 ganger), den fjerde gangen Imaamen sier: Gud er stor, skal alle ned på kne og ha hendene på knærne. Dette er måten julebønnen blir bedt på. INTENSJON JULEBØNN (Eid-ul-Fitr/Eid-ul-Zaha) Jeg har til formål å be denne bønn, 2 rakat bønn Eid-ul-Zaha ekstra 6 Takbeer, vendt mot Mekka, Etter denne Imaam. Gud er stor. BØNN Herre, jeg priser Din hellighet og høyhet, og nevner Ditt navn med velvære. Ditt embete er høy og ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig. Gud er stor. (tre ganger) Jeg søker tilflukt hos Gud, for Satan som er forkastet, den som villeder. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes Navn. Lovet være Gud, all verdens Herre. Ham, Den barmhjertige, Den nåderike. Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei. Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske lei. Amen. Si, Han er Gud, en. Den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei
heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans make. Gud hører ham som priser Gud, Herre, all prisverdighet tilfaller Deg. Gud er stor. Hellig er min Herre, Den høye. (tre ganger) Gud er stor. All tilbedelse som utføres av tungen er tilegnet Gud, også den kroppslige og økonomiske. Lovet være Deg Profet og Guds barmhjertighet og velsignelser. Fred være med oss og Guds sanne mennesker. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (Sanne) tjener og Sendebud. Herre, vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du viste barmhjertighet for Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du den mest omtalte, Den vise. Herre, send velsignelser over Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik du sendte velsignelser over Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du den mest omtalte, Den vise. Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn. Herre tilgi meg og mine foreldre på Dommens dag. Fred og Guds barmhjertighet hvile over dere. Etter at bønnen er avsluttet, sies dette: Hellig er Gud. (33 ganger) All prisverdighet er til Gud. (33 ganger) Gud er stor. (34 ganger) Gud, bu er Den fredelige, med Deg er freden og mot Deg bøyer freden. Herre, la oss få leve i fred, og la oss inn i fredens Hus. Herre, Du er av høy embete, Den vise. Gud er stor - Gud er stor. Det er ingen Gud en Gud, Gud er stor, og all lovprisning tilfaller Gud. JULE ALMISSE (Sadqa Fitr) Det er påbudt muslimer å gi noe til de fattige i juletider. Dette gjøres slik: Før man går for å forrette Namaaz-e-Eid-uI-Fitr, skal familiens forsørger fordele prisen på 2,5 kg. kom i penger pr. familiemedlem til de fattige, slik at de også kan feire julen. BISETTELSE Vi tilhører Gud og til Ham skal vi vende tilbake. (Al-Baqara 156) Ethvert liv skal en dag smake døden.
Før den døde begraves, blir vedkommendes legeme ifølge muslimsk praksis, renset. Det gjøres slik: Vask legemets kjønnsorganer og avføringssted (bruk hansker), gi det så wouzu, men hell ikke vann i munnen og nesen og vask heller ikke hendene opp til håndleddene. Vask først ansiktet, så hendene og albuene, før så fuktige hendene over dets hode (Missah). Vask deretter beina, og hvis det er mulig, så ta litt bomull og puss tennene og rens neseborene. Hvis vedkommende døde idet det hadde behov for å bade/dusje eller hadde menstruasjon, så er det nødvendig å helle vann i nesen og munnen. Purt så bomull i nese, munn og ører slik at vannet ikke renner inn ved wouzu. Vend så legemet slik at det ligger på siden og hell så mye vann på kroppen at det når den andre siden. BØNN I BISETTELSE (Farz Kafaya)
BØNNEN Herre, jeg priser Din hellighet og høyhet og nevner Ditt navn med velvære. Ditt embete er høy, Du er den veldige, ingen andre enn Deg er tilbedelsesverdig. Gud er stor. Herre, vis barmhjertighet for Muhammed og Muhammeds etterkommere, slik Du viste barmhjertighet og åpenbarte Islam, og sendte velsignelser, og Din vennlighet og nådighet for Ibrahim og Ibrahims etterkommere. Visselig er Du den veldige, den opphøyde. Gud er stor. (felles for mann og kvinne) Herre, tilgi de levende og de døde, de som er tilstede og de sora ikke er tilstede her. Tilgi våre små og store, og alle våre menn, og alle våre kvinner. Herre, dem av oss Du lar leve, la dem leve for Islam. Dem av oss Du gir døden, la dem dø i troen. Gud er stor. I
Herre, gjør denne gutten til en som bygger opp for oss på Dommens dag, og gjør ham til mellommann for våre gjerninger og la ham bli en som snakker for vår sak og en som kommer oss til nytte i tid, la ham bli en som blir bønnhørt. (hvis vedkommende døde er pike les dette) Herre, gjør denne piken til en som bygger opp for oss på
Dommens dag, og gjør henne til en som blir vår mellomperson
for våre gjerninger og at hun snakker for vår sak og kommer (I Islam er selvmord forbudt og en stor synd, men skulle så skje, så forrett også bønn i vedkommendes begravelse.) OBS Det er ingen tilkallelse til bønn i denne bønnen, ei heller takbeer. I Islam er det ikke lov til å bøye seg i ruqooh eller gå ned til sajda for andre enn Gud. Fordi vi har et lik foran oss når vi ber, derfor er det ikke ruqooh eller sajda i denne bønnen. "Forrett aldri bønn over noen av disse som er død og stå ikke ved hans grav. De fornektet Gud og Hans sendebud, og døde som ugudelige. " FATEA (Dette skal bes ved den dødes grav.) (Tauba 84) Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes navn. Si, Dere vantro Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber, og ikke kommer dere til å tilbe det Jeg tilber. Ikke tilber Jeg det som dere tilber. Ikke tilber dere det Jeg tilber. Dere har deres religion, og Jeg har min. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes navn. Si, Han er Gud, en. Gud den ene omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans make. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges. Den nåderikes navn. Si, Jeg søker tilflukt hos morgengryets Herre, mot ondt fra det Han har skapt, mot ondt fra mørket når det bryter inn, mot ondt fra den som blåser på knuter, mot ondt fra en misunnelig, når han misunner. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges. Den nåderikes navn. Jeg søker tilflukt hos menneskenes Herre, menneskenes Konge, menneskes Gud mot ondt fra den smygende frister, som hvisker i menneskens hjerter, av djinner eller mennesker. Jeg begynner i Guds, Den barmhjertiges, Den nåderikes navn. Lovet væte Gud, all verdens Herre. Ham, Den barmhjerdge, Den nåderike. Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei. Deres vei som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falsk lei. Amen. FASTEN FASTEN - PÅLAGT ALLE TROENDE SAMFUNN Fasten er den tredje søylen i Islam. Å faste vil si at man ikke har lov til å spise, drikke, røyke eller ha seksuell omgang med ektefelle fra soloppgang til solnedgang. Slik som bønnen, er også fasten pålagt og har vært pliktig for alle profeter (F.V.M.H) fra begynnelsen. De troende samfunnene som levde før oss, fastet slik Muhammeds (F.V.M.H.) etterfølgere gjør idag. Det har vært forskjell på fastens lengde, antall fastedager og fastemåte blant de forskjellige profetenes praksis. Selv Idag kan vi se at fasten er tilstede i religionen i en eller anen form. I Koranen er det åpenbart: "Dere som er troende, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, - at dere må bil gudsfryktige". (AI-Baqara 183) Av dette verset får vi vite at fasten var foreskrevet alle de som levde før oss, ingen av dem var fasten foruten. Med troende samfunn menes her muslimenes, jødenes og kristens samfunn. HVORFOR ER FASTEN FORESKREVET? Hvorfor er fasten blitt foreskrevet som en tilbedelse i alle religioner? Jeg har fortalt dere før at Islams mål er å gjøre hele menneskets liv til en tilbedelse av Gud. Derfor må ikke tilbedelsen utelates for et eneste øyeblikk fra tankene og virkeligheten. Man må alltid tenke hva Gud har foreskrevet oss. Følge den stien Gud mener er best for oss. Lever noen et liv etter det mønsteret, da har det virkelig oppnådd sitt mål her i livet.
(AI-Zariat 56) Fasten er et ledd i tilbedelsen av Gud. Den er pålagt oss fordi Gud ønsker det slik. Bønnen, fasten, almissen og pilgrimsferden er foreskrevet oss for å gjøre oss forberedt på en enda større tilbedelse. Å gjøre disse budene pliktige vil ikke si at om man ber fem ganger daglig, eller tåler sult og tørst fra morgen til kveld i 30 dager i Ramadan, eller gir almissen fordi man er rik og tar en pilgrimsreise til Mekka en gang i livet, så er man ferdig med alle forpliktelser overfor Gud, og etter det er man fri og kan gjøre hva man vil. Nei, årsaken til at disse ble foreskrevet oss, var å gjøre vår adferd og oppførsel bedre gjennom dem, å gjøre mennesket istand til å gjøre sitt liv til en tilbedelse av Gud. La oss se hvordan fasten bistår oss til forberedelsen til den virkelige store tilbedelsen av Gud. FASTEN - EN USYNLIG TILBEDELSE Utenom fasten blir de andre tilbedelsene utført med en eller annen bevegelse, I bønnen bøyer man seg ned, står opp osv. og det er klart synlig for alle. I Hajj (Pilgrimsferden) reiser man langt av sted med millioner av mennesker. Almissen gis av en person og mottas av an annen. Ingen av disse kan gjøres usynlig. Utfører man disse tilbedelsene så får andre vite det. l motsetning til dette er fasten en form for tilbedelse hvor vedkommende selv og Gud som vet om, ingen andre. Spiser noen før soloppgang og lar være å spise noe til solnedgang for a vise andre, men i skjult spiser og drikker, så er det ingen andre enn Gud som vet sannheten. Alle vil tro at han/hun faster, men egentlig er det ikke faste. Den som virkelig faster, holder ut i den sterke varmen og spiser eller drikker ikke selvom tarmene skriker av sult. Dette viser hvilken sterk vilje og tro et menneske kan ha. Han vet at han kan fuske uten at noen merker det, men er likevel ærlig fordi han vet at Gud ser ham, ingen ting kan holdes skjult for Gud. Troen på at det finnes et liv etter døden og at man skal stå til regnskap for Gud, gjør at han faster 360 timer i løpet av en måned, og i den tiden streifer ikke engang en mistenksom tanke om at det muligens ikke er noen Gud. Hadde så vært tilfelle så kunne han ikke ha gjennomført fasten. Det er ikke mulig å gjennomføre en ting så lenge man er usikker og mistenksom. EN MÅNEDS KONTINUERLIG ØVELSE I Ramadan måneden setter Gud muslimene på prøve for å måle tro. Jo mer man klarer å rette seg etter budet, desto sterkere blir troen, Gud setter muslimene på prøve 12 -14 timer i døgnet (tiden kan variere fra land til land, alt etter solen) for å se om de følger Hans bud. Hvis så mennesket klarer det, så hjelper denne utholdenheten til å unngå andre synder. Å vite at Gud ser en overalt, hjelper også til å tenke seg om to ganger før man synder. En må også tenke at på Dommedag vil alt komme fram og da er det vanskelig å lyve fra seg det en har prestert her på jorda. Da vil en høste inn det man en gang sådde på jorda. FASTEN - ENDA ET SKRITT MOT GUDSFRYKTIGHET Etter å ha foreskrevet fasten, åpenbarte Gud: "Fasten er foreskrevet dere, at dere må bli troende." (Al-Baqara 183) Gud sa ikke at dere blir troende av å faste, men at fasten bidrar til å gjøre dere troende. Den som forstår grunnen til å faste og hva det vil si å faste, vil i det minste få litt sterkere tro på Gud. Den som ikke forstår et fnugg av hele opplegget og ikke engang prøver å forstå hva som ligger bak fasten, han vil ikke få noe utbytte av det. FASTENS MÅL 1. Å holde seg til sannheten. Muhammed (F.V.M.H) har på forskjellige måter prøvd å forklare fastens mål og sagt at hvis en ikke vet at man faster, så er det ikke grunn til å faste. I Hadeeth er det fortalt at: "Den som ikke slutter å lyve eller å praktisere løp, fra ham krever ikke Gud at han faster. " Denne Hadeeth forteller oss at det, nytter ikke hare å vare sulten og tørst, man må også følge resten av reglene, og gjøre det som Gud vil at dere skal gjøre. Unngå synd så langt det lar seg gjøre. Den som ikke følger de andre budene, har sultet og tørstet for ingen nytte. Hvilken nytte har Gud av at en person sulter og tørster 12 - 14 timer til dagen? Det er alt det andre du gjør mens du faster som teller mest, altså unngå å lyge. TRO OG UNNGÅELSE AV SYND Til belysning av fastens hovedmål sier Profeten (F.V.M.H): "Den som faster med tro og tanke på å unngå å synde, hans synder vil bli tilgitt" Tro er hva en muslim har lovet Gud, og det løftet må hele ti. den være friskt i hodet. En unngåelse av synd vil si at å glede Gud er ønskelig, og å se tilbake på sine gjerninger og tanker for å se om man ikke har gjort noe som Gud har forbudt oss. Den som faster med disse to faktorene i tankene, kan få sine synder tilgitt. ET SKJOLD MOT SYNDEN Fasten er som et skjold, som beskytter deg fra Satans angrep. Den som faster, må benytte seg av skjoldet, og unngå bråk. Hvis noen slenger ekle bemerkninger eller vil ha bråk, så hare si at jeg faster.(dvs. forvent ikke at jeg skal slåss mot deg eller delta sammen med deg i bråket.) LYST TIL Å GJØRE GODE GJERNINGER I Hadeeth har Profeten (F.V.M.H) fortalt at når num faster så gjør mest mulig gode gjerninger og delta i alt som er godt. I en slik situasjon vil den som faster tenke på sine medmennesker, ha barmhjertighet og medlidenhet med dem som ikke har det så godt. Han vil tenke på de fattige som vanligvis pleier å sulte, nå føler han selv hvordan det er å viere sulten og tørst. IiFTAARS SAWAAB (Å bespise en fastende) I Hadeeth er det fortalt: "Den som i Ramadan måned bespiser en fastende, har på
denne måten reddet seg selv fra Ilden. og fått sine synder
tilgitt og får like mye belønning som den som har fastet."
Hvis noen spiser, drikker, røyker eller har seksuelt samvær med sin ektefelle ved en feil, så blir ikke fasten ødelagt. Spiser noen opptil flere ganger til dagen uforskyldt, selv da er ikke fasten ødelagt. Å olje håret og å pynte øynene eller å bruke parfyme er lovlig, Mannen har lov til å kjærtegne sin kone, men er det fare for at man ikke kan holde seg (altså å elske), da unngå det. Hvis man ved en feil sluker en flue o.l. eller inhalerer røyk, så er fasten ikke ødelagt. Hvis man gjør feilsteg med vilje ødelegges fasten. Har man matrester i tennene og de svelges uten at man først tar dem ut av munnen, ødelegges ikke fasten. Er restene på størrelse med en ert og man svelger det uten å ta det ut av munnen, selv da er ikke fasten ødelagt. Tar man restene ut av munnen og de er større enn en ert, og deretter putter det i munnen, så er fasten ødelagt. Holder man på å gurgle halsen og dråpene faller ned i halsen og svelges og man er klar over fasten, så er fasten ødelagt. Har mann og kone samleie, er fasten ødelagt selvom utløsning ikke fant sted. Blør man i leppene eller i munnen og man svelger blodet sammen med spyttet, er fasten ødelagt. Hvis man smaker noe med tungen (f.eks. salt o.l.) og spytter det ut igjen er ikke fasten ødelagt, men å gjøre slik med vilje er ulovlig. Å pusse tennene med tannkrem o.l. er også ulovlig, da der fare for at man kan svelge det. AV DISSE ÅRSAKER ER DET IKKE LOV TIL Å FASTE Hvis man har en sykdom som gjør at man ikke kan faste, eller at fasten gjør det vanskelig å bli frisk igjen, så er det lov til ikke å faste. man kan ikke la være å faste uten videre, en kyndig lege må bekrefte at det er fare for livet ved å faste. Fasten er ikke bare begrenset til å sulte. Fasten er at hvert organ er i faste. Øynene skal ikke se noe ondt og syndt. Ørene skal ikke høre noe vondt og andres hemmeligheter. Tungen skal ikke si vondt ora andre og heller ikke lyve. Hjernen skal ikke tenke vondt om andre. Føttene skal ikke brukes til å gå syndens vei. Hendene skal ikke stjele eller skrive vondt om andre. Slik er hvert organ bundet til Guds lover. Iftar: Å spise etter solnedgang på avslutning av faste. Sawaab: En gjengjeldelse fra Gud for våre gode gjerninger.
Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en sort i daggryet. Så skal dere fullføre fasten W kvelden, og ha ikke omgang med kvinner, idet dere skal samles i moskéene. Dette er de grenser Gud har satt, så kom dem ikke for nær. Således klargjør Gud sitt ord for menneskene,- at de må bli gudsfryktige." (AI-Baqara 187) ITTEQAF Den som sitter og mediterer, ber og er på den samme plass fra før den 20. dagens solnedgang i Ramadan til den 30. dagens solnedgang, kalles for Itteqaaf. Hvis noen har lyst til å sitte Itteqaf, så er det kun lov til å reise seg for å gå på toalettet eller for å hente inst og drikke. Er det noen som kan bringe mat og drikke, så reis ikke selv. Vær på den ene plassen hele tiden. Sov, spis og drikk på den ene plassen. Det beste er at man har Koranen å lese på, eller Nafal, Tasbeeh ener annet som er tilgjengelig. Får kvinnen menstruasjon må Itteqaaf avbrytes med en gang. Omgang med ektefelle, omfavning, kjærtegn o.l. er strengt forbudt. I Koranen kan vi lese om Itteqaaf, Sura Al-Baqara 187 gjelder også for ltteqaaf. FASTENS INTENSJON Intensjon er en viktig faktor i Islam. Man må ha intensjon for hva man gjør. Intensjonen for fasten er slik: "Jeg har til formål å holde faste imorgen, i Ramadan." Når man skal åpne fasten, er intensjonen slik: "Min Gud, jeg fastet for Din skyld, jeg tror på Deg og avslutter fasten med Ditt brød."
Zaqaat betyr renhet og hellighet. Å gi en del av sin inntekt til trengende og fattige, kalles for Zaqaat (Almissen). På den måten blir ens rikdom og inntekt velsignet av Gud, ihendehaveren av rikdommen og inntekten blir også velsignet. Den som ikke gir av det Gud har gitt ham, er uhøflig og utakknemlig. Den rikdommen er uren og det samme er ihendehaveren. Vedkommende er gjerrig, egoistisk og vantro, fordi han ikke gir av den overflod Gud har gitt ham og gjør ikke sin plikt slik Gud har gjort sin overfor han. Av en slik person kan man ikke, forvente at han gjør noe for Gud eller ofrer noe for sin tro. Slike mennesker er vantro og deres rikdom er likeså uren slik de samler på den. Av dette kommer det frem at Islams religion har fra begynnelsen av, pålagt alle Profetene og Deres folk, bønnen og Zaqaat som to hovedsøyler i troen, og det har aldri hendt at de som tror på Gud ikke har disse to budene i sin religion. ZAQAAT - EN PLIKT FOR MUHAMMEDS (F.V.M.H) ETTERKOMMERE La oss se hvordan bønnen og Zaqaat følger hånd i hånd med hverandre i Muhammeds (F.V.M.H) lære. I de første Suraene i Koranen står det:
(AI-Baqara 2-4) Etter dette åpenbarte Gud: "Disse er de som følger Herrens ledelse. Dem vil det gå godt med." Og videre etter dette: "Forrett bønnen, gi zaqaat og bøy dere sammen med dem som bøyer seg. " Videre i Koranen er det åpenbårt: "Fromheten består ikke i at dere vender ansiktene (i bønnen) møt øst eller vest. Sann fromhet er: Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, på Skriften og Profetene. A gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, foreldreløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede zaqaat, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de gudsfryktige. " (Al-Baqara 177) I Sura Maida er det åpenbart: "Venner dere kan satse på, er kun Gud og Hans Sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir zaqaat, idet de bøyer seg for Gud. Og de som slutter seg til Gud og Hans Sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer. " (Al Maida 58,59) Fra dette lærer vi at de sanne muslimer er de som forretter bønnen og gir zaqaat. De som ikke utfører disse to budene i Islam, deres erkjennelse om at de er muslimer, er ren løgn. Og så ]ærer vi at Gud og Hans Sendebud er et parti, og de troende må slutte seg til dette partiet, enten det er far, sønn, nabo, venn eller landsmann, om han elsker dem og forventer at de skal hjelpe ham, så må han ikke tro at Gud liker hans forhold til andre enn Gud. Til slutt i dette verset får vi vite at de sanne troende oppnår det gode når de forener seg med Gud og Profeten og kun er venner med de troende. La oss gå videre i Koranen i sura Tauba hvor muslimene blir bedt om å gå til krig mot ondskap og synd, l forbindelse med dette er det åpenbart: "Men, hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler zaqaat, så er de deres brødre i religionen. Vi (Gud) klargjør Ordet for folk som har kunnskap." (Tauba 11) Det vil si at det ikke er nok å be om tilgivelse og angre og omvende seg. For å bevise i virkeligheten at de har omvendt seg, så må de forrette bønnen og betale zaqaat. Beviser de dette for sann tro, så er de våre brødre, i motsatt tilfelle er de ikke våre brødre. Litt lenger fremme i samme sura er det åpenbart:
(Tauba 71) Ingen kan være/bli muslimenes bror før han bekjenner seg til troen og forretter bønnen og betaler zaqaat i praksis. Troen, bønnen og zaqaat danner tilsammen en Jamaat (gruppe av troende) for de ærlige og troende. De som utfører disse tre punktene i Islam, er innenfor denne Jamaat, og mellom dem skal det være kjærlighet, vennskap, omsorg og hjelpsomhet. I sura AI-Hajj er det åpenbart: "Gud hjelper dem som hjelper Ham, og Gud er sterk og mektig. De som, hvis vi gir dem fotfeste på jorden, forretter bønnen og betaler zaqaat, påbyr det rette og forbyr det urette. Gud tilhører alle tings endelige utgang" (Al-Haii 40-41) I dette verset får muslimene samme beskjed som Israels Profeter fikk, at Gud hjelper dere kun hvis dere forretter bønnen og betaler zaqaat og hjelper Hans Sendebud i Deres arbeid. ADVARSEL TIL MUSLIMENE Allah-hu-akbar, hvilken skam. Israels folk fikk advarsler men tok dem ikke alvorlig og heller gjorde det motsatte av hva de fikk beskjed om. Nå kan vi se hvilken skjebne Israels folk fikk. De er utstøtt og mislikt av alle. Alle kaster dem ut av sitt land. Ingen vil ha dem. De har et fjell av penger, de er et av verdens rikeste folk, men der rikdommen kommer dem til ingen nytte. Den sammen advarselen fikk muslimene, men også vi brydde oss lite om den og skulket unna våre plikter (bønn og zaqaat), og sluttet å bruke Guds gitte kraft til å spre gode gjerninger og å utslette det forkastelige. Resultatet kan dere selv se. Vi ble kastet av tronen som det regjerende folk i verden, og er blitt de vantro og ubarmhjertiges mål, og er tapere overalt påjorda. Dere har nå lest hvordan det går når man ikke foretter bønnen og ikke betaler zaqaat. Hør hva Abu Baqar gjorde med dem som ikke betalte zaqaat. Abu Bakar ble en gang sint og sa til sitt folk: "Betaler dere en øre mindre i zaqaat enn det dere skal betale, så vil jeg bruke sverdet mitt. " Da innså alle sultaba at den som nekter å betale zaqat, må straffes. Det må erklæres Jihad mot dem som nekter å betale. I Koranen er det åpenbart: "Ødeleggelse er det for dem som ikke betaler zaqaat og fornekter dommedag." (Saida 6-7) I sura Muhammed er det åpenbart:
(Muhammed 38) I sura AI-Tauba åpenbarer Gud: "Det er kun dette som hindrer at deres gave blir mottatt, at de ikke tror på Gud og Hans Sendebud, viser latskap i bønnen og gir sin gave til motvilje." (AI-Tauba 54) Av dette lærer vi at gjerrighet er galt, de som gir med motvilje, deres gaver blir ikke mottatt. Derfor, gi, men gi med glede. SPESIELLE REGLER FOR ZAQAAT Det er tre regler gjeldene for zaqaat. I Koranen er de 3 reglene beskrevet slik: 1. "Dere som tror, gi gaver av de goder dere har ervervet, og av det Vi har frembragt for dere av jorden." 2. 1 sura An-aam står det: "Jeg har frembragt haver på jorda for dere og gitt dere åkrer, derfor: Spis av deres frukter når de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er på innhøstningens dag." (AJ-An-aam 141) Disse to versene forteller om det som vokser opp av jorda. Imaam Abu Haneefas lov sier at det viltvoksende som gress, trær,, busker o.l skal man ikke regne med, men alt det andre som f.eks. hvete, korn og frukt skal man betale Guds skatt av. I Hadeeth står det at det som livnærer seg av regnvann, skal man betale en tiendel av, og det man selv vanner skal man betale en tyvendel av, og denne delen må betales rett etter innhøstingen er gjort. Dem som har store åkrer og har stor innhøsting, må betale en tyvendel av det som har vært lagret i et år. Dette kalles for Ushar. Etter dette blir det åpenbart i sura Tauba:
(Al Tauba 34-35) Etter dette ble det åpenbart: "Almissegavene er for de fattige og de trengende, og dem som arbeider for dem, for dem hvis hjerter skal forsones, til frikjøp av slaver og skyldnere, til fremme av Guds sak, og til veifarende. Dette er Guds forskrift. Gud vet -er vis." (Al Tauba 60) Etter dette åpenbarer Gud:
(Al Tauba 103) Av disse tre versene lærer vi at alt det vi ikke betaler zaqaat
av, er urent og vanhellig. For å gjøre det rent og rettskaffent,
må man bruke en del til Guds sak. I Hadeeth blir det fortalt at Det samme skjedde med Hazrat Abu Saeed Khadree, Profeten (F.V.M.H) fortalte ham at hvis du betaler zaqaat av det du eier, så er du ferdig med din plikt. l de versene av Koranen jeg har nevnt foran, er det kun det som vokser av jorda, gull, sølv, og inventar man må betale zaqaat av, men i Hadeeth er det skrevet at man må betale zaqaat også av kameler, kuer og sauer (husdyr). Her er noen regler for hva man må betale zaqaat av og hvor mye. Man skal betale zaqaat av den eiendom som du har eid i ett år. Man må betale 2,5 % av det eiendommen koster. Har man 577,5 gram sølv så må man betale zaqaaat (regn ut prisen på sølvet og betal deretter 2,5 % av prisen i zaqaat). Har man 5 kameler må man betale zaqaat. (regn ut her også prisen på kamelene og betal deretter 2,5 % i zaqat). Har man 40 geiter, må man betale zaqaat (bruk samme prinsipp som forrige). Har man 30 kyr må man betale zaqaat (bruk samme prinsipp som forrige). Har man 82,5 gram gull må man betale 2,5 % av prisen på gullet. For inventar er det verdien av 577,5 gram sølv. Har man kontanter i banken, og de ligger der urørt i ett år, så må man betale 2,5 % av summen i zaqaat. ZAQAAT PÅ JUVELER Er gullet i form av smykker og juveler, sier Hazrat Umar og Hawat Ibn Masood at det er pålagt å betale zaqaat av dem. I Hadeeth er det fortalt at Profeten (F.V.M.H) så to kvinner bære gullarmbånd, og han spurte dem om de hadde betalt skatt av det. Den ene av dem svarte nei. Da sa Profeten (F.V.M.H): "Vil du like å få på deg armbånd av ild på Dommens dag." Av dette kan vi forstå at det er pliktig å betale zaqaat av smykker og juveler. Gullsmeder er ikke pålagt å betale zaqaat av sin varebeholdning. HVEM ER BERETTIGET TIL ZAQAAT Hvem skal nå motta/få det vi betaler i zaqaat? I Koranen er åtte rettmessige mottakere beskrevet. 1.FATTIGE Disse er av dem som har litt, men det er ikke nok til at de klarer seg. De må klare seg med smuler, men er ikke tiggere heller. 2. TRENGENDE Dette er dem som sårt trenger hjelp, disse har ikke nok til å tilfredsstille sine grunnleggende behov. Hazrat Utnar regner også med dem som er arbeidsdyktige, men som ikke får arbeid for trengende. 3. STATSANSATTE Med statsansatte menes de som staten setter til å innkreve zaqaat. Deres lønn blir betalt ved hjelp av zaqaat. 4. MISJONÆRER Med dette menes de som trenger penger til å spre Islam eller motarbeide dem som er Islams fiender. I dette regnes også de som må hjelpes p.g.a overgang til Istam. Lider noen tap eller blir arbeidsledig fordi han/hun har forlatt sitt land og kommet inn i et muslimsk land, så er det vanlig praksis å hjelpe dem. Er vedkommende rik, er det likevel lov til å gi ham zaqaat. 5. DEN SOM VIL FRIKJØPE SEG (slaver) Med dette menes ' de som blir holdt som slaver, og som vil frikjøpe seg. Gi dem zaqaat slik at de kan betale sin herre og redde seg selv fra slaveriet. I disse dager er det ikke vanlig med slaver, så derfor kan man gi zaqaat til folk som sitter i fengsel fordi de ikke kan betale en bot o.l, slik at boten kan bli betalt. 6. SKYLDNERE Med dette menes de som skylder andre penger. Jeg mener nå ikke dem som har kr 1000 i banken og skylder en annen kr 100, så derfor gi ham zaqaat. Nei, jeg mener dem som skylder såpass mye at de ikke har noe igjen etter at de har betalt gjelda. Loven sier at man ikke skal gi zaqaat til dem som har satt seg i gjeld av luksuriøse grunner (dvs. de låner penger til ufornuftige behov). 7. FOR GUDS SAK Med dette menes alle de tiltak og aktiviteter som gjøres for å fremme Guds sak. Profeten (F.V.M.H) har sagt at en rik person ikke har lov til å motta zaqaat, men trenger samme person penger til et godt formål, så gi ham hjelp. De utgifter man får i forbindelse med Jihad kan man ikke dekke selv. I dette arbeide må han hjelpes med zaqaat. 8. VEIFARENDE Samme hvor rik en person er i sitt hjem, så gi ham hjelp i form av zaqaat hvis han trenger hjelp på reisen. HVEM ER IKKE BERETTIGET TIL ZAQAAT? Dere vet nå hvem man kan gi zaqaat til, men det er også dem man ikke kan gi zaqaat til. Man kan ikke gi zaqaat til far, sønn, datter og mor. En mann kan ikke gi zaqaat til sin kone, og omvendt. Fjerne slektninger, bror, søster, svigerforeldre, tanter og onkler har lov til å motta zaqaat av deg. Zaqaat kan bare gis til muslimer, det er ikke lov å gi zaqaat til ikke-muslimer, men de har krav på gavehjelp Det er heller ikke lov til å gi zaqaat til morfar, mormor, farfar, farmor, oldefar, oldemor (de som dere er avkom av), barnebarn og oldebarn osv. Hazarat Umar, den andre khalifen, laget i sin tid et trygdesystem. Han samlet all zaqaat på ett sted, hvorfra han delte den ut til forskjellige formål som, eldreomsorg, enkepensjon, barnetrygd, pensjon til krigsskadde, og ellers hjelp til skyldnere og trengende (mer likt sosialhjelp). HAJJ (Pilegrimsferden) Jeg har nå fortalt dere om Trosbekjennelsen, Bønnen, Fasten og Almissen. Den siste søylen i Islam er Hajj (pilegrimsferden til Mekka). Jeg skal i dette kapitlet fortelle litt om Hajj. HVA BETYR HAJJ Hajj er et arabisk ord og betyr "å tenke seg å besøke en helligdom", og fordi det kommer muslimer fra alle kanter i verden (dvs. de gjør en ferd), kalles denne pilgrimsferden for hajj. HAJJ'S BEGYNNELSE Hvilken muslim, jøde eller kristen er det som ikke vet om Hazrat Ibrahim (F.V.M.H)? Mer enn halvparten av verdens befolkning tror på ham som Imam (leder), Moses (F.V.M.H), Jesus (F.V.M.H), og Mohammed (F.V.M.H), alle er de fra Hans avkom. Det er Han som har tent det lyset som sprer den sanne kunnskap over hele verden. H. Ibrahim ble født i Irak for mer enn fire tusen år siden. På den tiden hadde folk glemt Gud og Hans eksistens. Ingen på jorda kjente til deres egentlige Herre, eller bøyde seg i ydmykhet kun for Herren (flerguderi), avgudsdyrkelse). Det folket som H. Ibrahim vokste opp i, var på den tiden det mest moderne og utviklede folket (m.h.t. levesett, normer, handel, kunst og vitenskap), men var samtidig mest på villspor. Selv med utvikling innen kunst, handel, industri og vitenskap kunne de ikke forstå at det som selv er skapt, ikke er verdig tilbedelse. De tilba stjerner, forfedre, avguder og Gud vet hva. Spåmenn, sannsiersker, magikere og svart magi var meget utbredt på den tiden. Vanlige folk hadde tydeligvis stor frykt og respekt får dem. Folk trodde at disse magikerne og spåmennene bestemte over skjebnen og gjorde dermed det de sa. I slike tider og blant et slikt folk ble H. Ibrahim født, og det morsomme er at den familien han ble født i, var også avgudsdyrkere. Men H. Ibrahim var ingen vanlig mann. Da han var blitt såpass gammel at han begynte å forstå saker og ting, tenkte han at solen, månen og stjernene som selv følger slavisk en bane, et system, og disse avgudene av stein som menneskene selv lager, hvordan kan disse være guder? De kan jo ikke bevege seg slik de selv ønsker, de kan jo ikke hjelpe seg selv engang. De har ikke autoritet over sitt eget liv og død, hva sitter de inne med? Hvorfor skulle menneske bøye seg for dem. Hvorfor skulle menneske be til dem om å få sine ønsker og behov oppfylt, og frykte for deres makt og underkaste seg dem? Alt mellom himmel og jord som vi kan se eller som vi vet om er nødlidende og avhengig, og er underlagt en lov, en makt. Når det har seg slik, hvordan kan de da være guder? Når ingen av de nevnte tingene har skapt meg, og ingen av dem rår over min skjebne, så hvorfor skulle jeg ta dem for guder? Hvorfor skulle jeg ta meg i akt for dem? Min gud kan kun være den som har skapt alt i sammen, den som alle er avhengig av. Den som rår over alles skjebne, den som bestemmer alle tings liv og død. Etter all denne tenkingen bestemte H, Ibrahim seg for ikke å tilbe de avgudene som hans folk tilba. Etter denne avgjørelsen bekjentgjorde H. Ibrahim for folket:
(Al An-aam 78) "Jeg vender mitt ansikt mot himmelens og jordens skaper, som en Guds- søker. Jeg er ikke av dem som har med-guder." (Al An-aam 79) ET HAV AV LIDELSER Etter denne erklæringen fikk H. Ibrahim et hav av problemer og elendighet. Faren truet med å kaste ham ut av huset, folket gav uttrykk for misnøye og ingen ville gi ham husly. Myndighetene var ute etter ham, og saken havnet hos kongen. Men han sto der alene og utstøtt og kjempet for sannheten. Han sa høflig til faren ai den kunnskapen som jeg har fått, den har ikke du. Istedenfor at jeg skal følge det du tror på, bør heller du følge etter det jeg tror på. Som svar på truslene han fikk fra folket, tok han avgudene deres og knuste dem med sine egene hender. Dermed beviste han at det de andre tilba, kan ikke redde seg selv fra å bli knust. Han svarte helt klart til kongen.' Du er ikke min herre, men Han som har både ditt og mitt liv i Sin hule hånd, hvis lov også solen er underlagt'. Den kongelige domstol ble enig om at denne personen (H Ibrahim) måtte kastes i ilden til han døde. H. Ibrahim var klar til å sone straffen, han fryktet ikke noe fordi han trodde på Den Ene Sanne Gud. Da Gud hadde reddet H. Ibrahim fra ilden, forlot han sitt hjem, sitt folk, sin familie og slektninger og sitt land og tok med seg sin kone og nevø ut på en lang reise. Han reiste gjennom Syria, Palestina, Egypt og havnet til slutt i Arabia (nå Saudi Arabia). Bare Gud vet hvor mye han led under denne reisen. Han hadde ikke med seg noe mat, klær eller annet utstyr. Han brydde seg lite om å tjene penger til mat, men var heller opptatt av å få folket ut av den tilstanden de var i (flerguderi, avgudsdyrkelse osv.) og få dem på rett kjøl og tro på den Ene Sanne Gud. Slikt holdt han på hele sin ungdoms tid og alderdommen hadde nå meldt sin ankomst. BARNA OG DERES OPPDRAGELSE Da H. Ibrahim var blitt 84 år gammel og nærmest hadde gitt opp håpet om å få barn, velsignet Gud ham med avkom. Denne, Guds sanne tjener, var ikke et øyeblikk i tvil om hva hans avkom skulle bli. Han var ikke opptatt av å lære dem hvordan de skulle tjene til livets opphold, men var mer bekymret for det oppdraget som han hadde begynt på, som han ville at hans avkom skulle overta etter hans bortgang. Det var egentlig derfor han ønsket seg barn, han skulle lære dem til å fortsette det oppdraget som han en gang hadde begynt på. Hele hans liv var en sann og troende muslims liv. Da han var ung og fikk kjennskap til Gud, sa Gud til Ham: "Hengi deg til meg". Og H, Ibrahim svarte, "Jeg hengir meg til all verdens Herre", Og dette løftet holdt han hele livet. Han kjempet hele livet for sin tro og Gud satte ham på prøve gang etter gang. DEN VANSKELIGE PRØVEN Men den siste og vanskelige prøven gjensto enda, den som virkelig skulle avgjøre om han satte Gud foran alt annet. Prøven var at han måtte ofre sin enebårne sønn som han hadde fått i alderdommen, til Gud. Da han etter tegnet var klar til å ofre, kom resultatet. Du har bestått prøven og bevist at du er en sann muslim. Du er nå berettiget til at Jeg (Gud) innsetter deg som hele verdens Imaam. Denne hendelsen er beskrevet slik i Koranen: "Engang Gud satte Ibrahim på prove med visse ord, og han oppfylte dem. Gud sa: "Jeg vil innsette deg som Imaam for folket". Og Han svarte: "Og hva med mitt avkom? Gud sa: Min avtale gjelder ikke de urettferdige". (Al Baqara 124) Slik fikk H. Ibrahim Imaamat (lederskapet) og ble Islams, den universielle incitamentets, leder. Nå trengte han folk til utbredelse av denne bevegelsen, folk som kunne ta seg av forskjellige områder og arbeide som Khalifa (etterfølger) eller assistent/stedfortreder. Til denne jobben passet tre personer. Den ene var hans nevø H. Lom, den andre var hans eldste sønn H. Ismael, som villig tilbød sin hals da han hørte at Gud hadde utvalgt ham som offer, og den tredje var yngstesønnen H. Isaak. Nevøen ble sendt til det Jordanske område. På den tiden var folket som levde der det mest skurkaktige, ondskapsfulle og ugudelige folket. Derfor var målet å forbedre og samtidig få en innflytelse over de områdene som lå i omegnen. Alle karavanene fra Iran, Irak og Egypt måtte reise gjennom dette område, og fra denne posisjonen kunne han drive sin misjon på begge sider. Yngstesønnen ble plassert i Kinaan område, det som idag kalles for Israel. Dette område ligger mellom Syria og Egypt, og p.g.a. havet kunne han herfra få en viss kontroll med de andre landene. Herfra nådde den Islamske bevegelse til Egypt, takket være H. Isaaks Sønn H. Yactoob og hans sønnesønnen H. Yousaf. Eldstesønnen H. Ismael holdt han i Arabia (Saudi Arabia), trær Mekka, og de drev sin misjon og utbredelse av Islam blant Arabias stammer. RUNNLEGGELSE AV KAABA Og fra dette stedet grunnla far og sønn det sentrumet som i dag er kjent over hele verden under navnet Kaaba. Dette sentrumet ble selv foretrukket av Gud, og Han selv valgte ut plassen for sentrumet gjennom Adam. Dette monumentet var simpelthen ikke bare en tilbedelsens Hus, men var fra første dag blitt sentrum for den universielle incitamentets utbredelse og misjon, og hovedmålet var at hele verdens muslimer skulle komme søkende og samles på ett sted. De skulle tilbe Gud i sammen og ta med seg Islams budskap til sine respektive land. Det var denne kongregasjonen som fikk navnet hajj. Hele Kaaba's detaljerte historie om hvordan den ble grunnlagt, hvordan far og sønn med følelser, mot og lidelsen klarte å oppreise dens vegger, og hvordan Hajj seremonien begynte, er omtalt slik i Koranen: "Det første tempel som ble grunnlagt for menneskene, er det i Mekka, som velsignelse og ledelse for hele verden. I dette finnes Guds tegn, Ibrahims plass, og fred for den som betrer den" (Al Ibrahim 96-97) "Ser de da ikke at Vi har gitt dem en fredlyst helligdom, mens folk rykkes bort omkring den? Skulle de da tro på tomhet, og fornekte Guds godhet" (Ankabut 67) HAZRAT IBRAHIMS BØNNER Engang gjorde Vi Huset (Kaaba) til besøksmål og fredlyst sted: "Ta Ibrahims sted til et bønnested", Og Vi gjorde avtale med Ibrahim og Ismael: "Rens Mitt hus for dem som skal vandre rundt det, som søker det i andakt, og som faller ned i bønn" Engang sa Ibrahim, "Herre gjør dette til en fredlyst by, og la dens innbyggere få frukt til utkomme, de som tror på Deg og Dommens dag". Gud sa: " Også til den vantro vil Jeg gi Mine gaver for en kort tid, men så vil Jeg kaste ham i Ildens straff- et sørgelig endelikt". Og da Ibrahim og Ismael reiste Husets fundament: "Vår Herre, ta imot dette av oss. Du er Den som hører og vet. Herre gjør oss til Dine hengivne tjenere, og våre etterkommere til et folk av hengivne tjenere. Vis oss vårt tilbedelsesrituale, og vend Deg i nåde mot oss. Du er Den som viser miskunn - er nåderik" "Vår Herre - la stå frem blant dem et sendebud av deres egne, som kan opplese for dem Ditt Ord, lær dem Skriften, og visdommen, og rense dem. Du er Den Mektige - Den Vise". (Al Baqara 129) Engang ba Ibrahim til Gud: "Herre, gjør denne byen til et trygt sted, og hold meg og mine barn borte fra å dyrke avguder. Herre, de har ført mange mennesker på villspor. Den som følger meg, tilhører meg. Om noen er ulydige mot meg, - så er Du tilgivende, nåderik" "Herre, jeg har bosatt noe av mitt avkom i en del hvor intet gror, ved Ditt hellige Hus. Herre, måtte de forrette bønnen, og la menneskenes hjerter føle velvilje mot dem. La dem få frukt å spise, - at de må vise takknemlighet". Da vi bosatte Ibrahim ved Husets plass: (Ibrahim 35-37) "Sett intet ved Mine side. Hold Mitt Hus rent for dem som vandrer rundt det, som står der, som bøyer seg og faller ned i æresfrykt. Kall menneskene til pilgrimsreisen, og de vil komme til deg til fots og på magre kameler fra alle dype pass, for å overvære det som er godt for dem, og å påkalle Guds navn på bestemte dager over (offer) kveget som Han har gitt dem. Spis og bespis de ulykkelige og fattige" (Al Hajj 26-28) Dette var historien om Hajj som er erklært for den femte søylen i Islam. Av dette kan dere forstå at den første profeten som ble utvalgt til å spre Islams lære, hadde Mekka som sin hovedstad. Kaaba var det sentrumet hvorfra budskapet ble sendt til forskjellige deler av verden. Og Hajj ble foretrukket med tanke på at dem som underkaster seg Gud, samme hvor de enn er og fra hvilken rase de tilhører, alle skal de knyttes til dette felles punktet, og hvert år skal de samles og vandre rundt Guds hellige Hus. Nå er det bare Gud som vet hvor lenge H. Ibrahims (F.V.M.H) avkom fulgte sine fedres lære. Etter noen århundrer hadde hans etterkommere glemt hans lære og sakte var de på samme villsporet som resten av det uvitende folket som levde på den tiden. I den samme Kaaba, som var bygget for tilbedelse av Den Ene Gud og sentrum for Guds kunnskap, ble det plassert dusinvis av avguder, og det katastrofale var at det ble laget gudestatuer av H. Ibrahim og H. Ismael, (F.V.M.D) som hele sitt liv hadde kjempet for å utslette avgudsdyrkelse. H. Ibrahims -avkom laget Laat, Minaar, Nasr, Yaldoos, Uzyaa, Isaat, Naila og Gud vet hvor mange andre avguder, og de dyrket og tilba dem. De vandret rundt Kaaba, men hven dan? Menn og kvinner vandret nakne rundt Kaaba og sa at vi står frem for Gud slik vi ble født. Det ble holdt gudstjenester i Ibrahims Moské, men hvordan? Folk klappet, plystret og blåste i horn. Og derfor ble det forbudt å vandre naken rundt Kaaba: "Si, hvem har vel forbudt Guds høytidsantrekk som Han har fremskaffet for sine tjenere. (Araaf 32) "Si, Gud påbyr ingen skjendighet". (Araaf 28) "Dere Adams barn, anlegg høytidsantrekk ved ethvert bønnested". (Araaf 31) De ofret i Guds navn, men på hvilken uhøflig måte? De smurte blodet fra offerdyret på Kaabas vegger og slengte kjøttet på dørterskelen. De trodde Na-u-zu-billah at blodet og kjøttet var ønsket av Gud. Derfor ble det gjort forbudt å smøre blod på veggene og slenge kjøttet på dørterskelen, og det ble åpenbart: "Deres kjøtt når ikke Gud, heller ikke deres blod, men deres fromhet når Ham". (Al Haii 37) De som fortsatt holdt på Ibrahims religion, begynte, på grunn av uvitenhet, helt nye ritualer og seremonier. Noen reiste ut på pilegrimsreise uten reisepenger og tigget mat og drikke under reisen. For dem var det godgjørenhet, og de sa at vi har hengitt oss til Guds vilje, vi er på vei mot Guds hus, så hvorfor skulle vi ta med oss verdslige ting? Det var vanlig at folk tok arbeid og flid under pilgrimsreisen for ulovlig. En del folk pleide ikke å spise eller drikke og trodde at dette også var en del av tilbedelsen. Og atter andre sluttet å snakke når de la ut på pilgrimsreise, de kalte de for "den stumme Hajj ". Slik var situasjonen i Arabia i ca 2000 år. I disse 2000 åra ble det ikke født noen profet på den Arabiske jord, heller ikke ble det brakt sann kunnskap fra noen profet til dem. Nå hadde tiden kommet for oppfyllelsen av den bønnen H. Ibrahim (F.V.M.H) hadde bedt da Han reise Kaabas vegger. "Herre, la stå frem blant dem et Sendebud av dem egne, som kan opplese for dem Ditt ord, lære dem Skriften, og visdommen, og rense dem. Du er Den mektige, Den Vise. (Al Baqara 129) Og det sto frem av H. Ibrahims (F.V.M.H) avkom et menneske ved det hellige
navn Muhammed Bin Abdullah. Slik H. Ibrahim var født i et hjem
av avgudsdyrkere, ble også Muhammed (F.V.M.H)føcft i et hjem
av avgudsdyrkere. Og slik H. Ibrahim (F.V.M.H) opphevet sin familiens
makt og innflytelse, gjorde også Muhammed (17.V.M H.). Og ikke bare
det, Han fjernet til og med ondskapens røtter. Og slik H. Ibrahim
F.V.M.H) kjempet mot ugudelighet og annet fanteri og forkynte for folket,
det samme gjorde Muhammed (F.V.M.H.) "Det er en plikt for menneskene mot Gud å dra på pilegrimsreise til Kaaba, såfremt de makter det. Hvis noen er vantro, så er Gud selvtilstrekkelig, og trenger ikke verdert". (Al Imran 97) På denne måten ble all uvitenhet og skjendige ritualer som hadde vart i 2000 år, utslettet. Alle avgudene ble knust, og alt annet en Gud som ble tilbedt, ble fjernet. Klapping, plystring, hornblåsing o.l. ble forbudt. Det skulle nå drives tilbedelse av Gud på den måten det nå ble åpenbart: "Pilgrimsreisen skal foregå i bestemte måneder. Den som i disse beslutter å foreta pilgrimsreisen, må avstå fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel". (Al Baqara. 197) "Påkall Ham såsom Han ledet dere, skjønt dere tidligere var på villspor" (A Baqara 198) "Og når dere har fullført seremonien, så kom Gud ihu, slik dere kom deres fedre ihu, eller med større inderlighet". (Al Baqara 200) De vantro pleide å forskyve månedene for pilgrimsreisen slik de selv ønsket, det ble det også en slutt på: "Tidsforskyving er et overmål av vantro, hvorved de vantro føres vill. Ett år gjør de den ikke fredlyst, et annet år fredlyst, for å få samsvar med det antall som Gud har fredlyst, med slik profanerer de det Gud har fredlyst". (Al Tauba 37) Da folk mente det var ulovlig å tjene penger eller arbeide under reisen, åpenbarte Gud dette: "Det er ingen synd om dere (under pilgrimsreisen) søker Herrens gaver (ved Handel)". (Al Baqara 198) Det ble satt forbud mot "den stumme Hajj". og sult og tørste under Hajj. Alle de gamle ritualene ble utryddet, og Hajj ble gjort til et gudsfryktende og gudssøkende rituale. Pilegrimene ble bedt om å rense seg fra all verdslig forurensning og sjofelhet, og å unngå usedelighet og ikke ha omgang med deres hustruer og verge seg for skjendighet og uforskammethet. Det er satt en grense på alle de veiene som fører til Kaaba. Når man nærmer seg den grensen, må alle pilegrimene skifte om til det rene og fattigslige plagget Ibrahim, slik at rike og fattige blir like, og ulikhetene fra de forskjellige land blir utvisket. Alle skal være like og tre fram for Gud i oppriktighet. Etter å ha iført seg Ihraam er det ikke lov til å drepe noe levende vesen. Det er fordi det skal være en fredelig atmosfære i Guds Hus. Det er derfor fire måneder av Hajj er fredlyst, slik at det er fred på alle de veiene som fører til Kaaba, og at ingen rører de besøkende. Overalt blir det forrettet bønn, ofret, vandret rundt Kaaba og det blir ropt samstemt: "Jeg er nærværende min Gud Jeg er nærværende, ingen er Din make, jeg er nærværende, visselig er all lovprisning for Deg, det er Dine velsignelser, Ditt kongedømme det er, ingen er Din Make". Det er om en slik type Hajj Profeten (F.V.M.H) har sagt: "Den som fullførte Hajj for Guds skyld, og holdt seg linna o~ med kvinner, skjendighet og ugudelighet. han har vendt om som om han skulle være nyfødt". VERDIEN AV HAJJ SOM EN PLIKT Før jeg begynner med Hajjs fordeler vil jeg fortelle om hvor viktig og verdifull denne plikten er, I Koranen er det åpenbart: "Det er en plikt for menneskene mot Gud å dra på pilgrimsreise til Huset, såfremt de makter det. Hvis noen er vantro, så er Gud selvtilstrekkelig". (Al Imran 97) Altså, den som makter å dra på pilgrimsreise til Mekka, men allikevel ikke gjør det, er i dette verset kalt for vantro. Dette ble også utredet av H. Umar da han sa: "De som ikke gjennomfører Hajj selv når de makter, får jeg lyst å bøtelegge (Jazia). De er ikke muslimer, ikke muslimer". Av dette kan dere sikkert forstå at Hajj er en plikt som må utøves, man kan ikke selv bestemme om man vil dra på pilgrimsreise eller ikke. Enhver muslim som har nok penger til å legge ut på en reise til Kaaba, og som er frisk, må besøke Kaaba minst en gang i Hvet. Uansett hvor enn i verden vedkommende befinner seg, eller har hundrevis av plikter, så går denne plikten foran alt annet. HAJJS FORDELER I Koranen er det åpenbart at Gud gav H. Ibrahim (F.V.M.H) ordre om å proklamere om Hafi. Bakgrunnen for denne ordren var denne: "Slik at folk kan komme og se hvilke fordeler Hajj har for dem". Folk er vanligvis kjent med to typer. Den ene typen er når man reiser ut for å tjene penger til mat og føde (emigrasjon, pendling o.l.), og den andre typen er når man reiser ut for å feriere. I begge disse to typene kan man se ens egen selvnytte, egoisme, egeninteresse og motiv. Derfor er det ikke noe snakk om oppofrelse. Men den reisen som kalles for Hajj, er noe helt annet. Denne reisen foretar man ikke av personlige behov eller interesse. men den foretas for Gud og for å oppfylle den plikten som Gud har foreskrevet oss. Ingen kan forberede seg til denne reisen hvis vedkommende ikke elsker Gud, frykter Gud og ikke føler pliktoppfyllelse. Den som bestemmer seg for å adskille seg fra sin familie og nærmeste, lide tap i arbeid og handel, bruke sine egene penger på reisen og kjempe imot alle vanskeligheter og lidelser, viser at vedkommende elsker og frykter Gud. Det er et tegn på at han føler sin plikt, og det beviser at han makter å reise ut for Guds skyld hvis det skulle bli nødvendig, han kan ofre noe av sitt eget for å glede Herren. IHRAAM - EN BETINGELSE Ved slutten av reisen nærmer man seg en grense som man ikke kan gå over før en har skiftet om til lhraam om man vil inn i Mekka. Hva er nå denne Ihraam? Det er en fattigslig drakt bestående av to lengder med bomullsstoff, et sjal og et par sko. Dette skal bety at det du engang var, det var du, men nå skal du stå fram for Herren som en fattig tjener både utvendig og innvendig. Fjern alt annet som viser velstand. Kle deg i oppriktige og fattigslige klær, bruk ikke sokker. Hold hodet bart (ikke noe på hodet). Bruk ikke godlukt og stelt ikke med håret. Unngå all form for eleganse og skjønnhet. Ha ikke omgang med ektefelle og snakk ikke slik at dere får lyst eller det minner dere om sex. Gå ikke på jakt. Når du følger denne praksisen, så vil det påvirke deg psykisk. Arrogansen vil forsvinne, fred og kjærlighet vil blomstre. De urenheter som man har påført seg av materielle og verdslige lyster, vil bli renset, og man får lyst til å tilbe Gud. I det man ikler seg Ihraam, bekjentgjør pilgrimene: I jeg er nærværende min Gud, jeg er nærværende, ingen er Din make, jeg er nærværende, visselig er all lovprisning for Deg, det er Dine velsignelser, Ditt kongedømme det er, ingen er Din make". VANDRING RUNDT KAABA Og med dette når Pilgrimene Mekka, Og med det samme de er framme. snur de seg og går mot det Huset som de er kallet for. De krysser Huset og vandrer rundt monumentet slik deres tro og religion tilsier. Hver runde begynner med at man kysser steinen og slutter med at man kysser steinen. Etter dette ber de to rakat bønn ved Ibrahims plass. Når de er ferdig med det, går de opp mot Safa, og når de får øye på Kaaba fra høyden, roper de ilag: "Der er ingen gud enn Gud, vi tilber ingen andre enn Gud, Vår underdanighet er kun tilegnet Gud, hvor mye enn de vantro må mislike det". STREVET MELLOM SAFA OG MARWA Og deretter skal du løpe mellom Safa og Marwa. Det skal bety at jeg alltid vil komme løpende for å tjene Gud. Under all denne kavingen og strevingen sies det: "Min Herre, dra nytte av meg slik Ditt Sendebuds strategi tilsier, gi meg død på den veien som er Din Sendebuds vei, og beskytt meg fra livets revolter, som fører en på villspor". Andre sier: "Min skaper, vær tilgivende og nådig, overse alle mine synder som Du vet om. Din makt er den største og det samme er Din gavmildhet". RAST I MINAA, ARAFAT OG MUZALFA Etter dette blir de med i Guds hær og tilbringer fem-seks dager i telt. En dag er det forsamling i Minaa, Den andre dagen er det camping i Arafat og lederen for forsamlingen holder så tale. Om kvelden blir det lagt kantonmenter i Muzalfa. Når dagen gryr, marsjeres det mot Minaa igjen, og der kastes det kontinuerlig stein mot den søylen og helt fram til der elefanthæren kom for å rive Kaaba. Å kafte stein mot det punktet vil si: "Herre, slik vil jeg bekjempe dem som er imot Din tro eller dem som utøver undertrykkelse mot Din religion." På denne plassen ofres det dyr slik at ofringsrituale blir fullført. Etter dette går det igjen mot Kaaba. Etter å ha forrettet to rakst bønn og vandret rundt Kaaba, kan man ta av seg Ihraam. Det en hadde gjort galt/ulovlig under Hajjseremonien, blir på denne måten riktig og lovlig. Nå kan pilgrimenes liv fortsette som vanlig. Etter dette camper pilgrimene enda en gang i Minaa og kaster stein mot de tre søylene som kalles for Jumaraat. Det skal minne om elefanthæren som spredte ødeleggelse. De kom for å ødelegge Guds flus i det Hajj-sesongen skulle begynne. Dette skjedde det samme året som Muhaninted (F.V.M.H) ble født. Elefanthæren ble stoppet av fugler fra himmelen som kastet stein på hæren, derfor er det blitt en rituale å kaste stein. Den tredje dagen kaster de igjen stein på de tre søylene og vender tilbake til Mekka og vandrer rundt Kabaa sju ganger. Denne vandringen er den siste, og når man er ferdig her, er man ferdig med Hajj. HA.JJ-EN KOLLEKTIV TILBEDELSE Dere kan ikke måle Hajj's verdi så lenge dere ikke vet at Hajj ikke er noe en muslim utfører alene. Hele verdens muslimer kommer og utfører den femte søylen i troen sammen, og det er avsatt den samme tiden for alle. Det er det som er det fine med Islam, du kan ikke bare doble men mangodoble5fordelene i tilbedelsen. Det var ikke få fordeler ved å forrette bønnen alene, hvorpå Gud åpenbarte å forrette med menigheten og med Imaam, og beordret Namaaz-e-Juma og Nammaz-e-Eid og mangedoblet fordelene. Det samme er det med Hajj. Hvis en person gjennomfører Hajj alene, så er det også en revolusjon i vedkommendes liv. Men at det ble avsatt en bestemt tid og bestemte regler for hele det muslimske samfunn, gjorde Gud Hajj til en søyle med ubegrensede fordeler. OFRING Det er utallig mye s~ i å ofre dyr i ofringsperioden. Muhammed (F.V.M.H) har talt at i ofringsperioden er det ofring det Gud liker aller mest. Dette rituale begynte med Hazrat Ibrahim (F.V.M.H) for mange tusen år siden. Å ofre er Sunnat-e Ibrahimi. Det er spesielle regler for ofring, de er følgende: Dem som er pålagt sadqa fitr, de er også pålagt å ofre i Eidul-Zaha. Veifarende er ikke forpliktet til å ofre. Det kan kun ofres fra den 10. til den 12. dagens ettermiddagi Hajj måned. Det er ikke riktig å ofre før julebønnen er forrettet. Det er best å ofre med egne hender, og bruke en skarp kniv. Det kan ofres lam, sau, geit, ku, bøffel, okse, kamel, andre Det dyret som skal ofres, må være friskt og vakkert, det må ikke ha noen mangler som avkuttet hale eller avkuttet øre eller være blind. Kjøtt fra offerdyret må deles i tre deler. En del kan man beholde selv, en del til slektninger, og den siste delen er til trengende og fattige. Skinnet kan man gi til de fattige eller selge det og gi Pengene til de fattige og trengende. Betal ikke slakteren med kjøtt fra offerdyret, betal heller fra egen lomme. Les Bismillahi Allah-u akbar når kniven skjærer halsen på dyret.
Med noen få ord kan Jihaad oversettes med: "Den misjon som er å utslette menneskets kongedømme og innføre Guds herredømme, og å gjøre en innsats til det ytterste av det man forstår" Jihaad er en del av Islams totalforsvar. Å anstrenge seg fysisk eller mentalt eller å gi bort av det man har for Guds skyld, er Jihaad. Jihaad er også en slags prøve for å måle de troendes tro, for å se om de kan ofre noe for Islam. "Tror menneskene at de blir latt i fred ved at de sier, vi tror, og at de ikke vil bli satt på prøve. Vi satte på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige". (Ankabut 2-3) l sharia-språket brukes dette ordet som regel om en krig som blir iverksatt for Guds sak og for bekjempelse av Islams fiender som utøver undertrykkelse. I Koranen kan vi lese: Blant folk som sier, "vi tror på Gud", men blir påført fortred for Guds sak, så anser menneskers forfølgelse for Guds straffedom. Kommer så hjelp til seier fra Herren, da vil de si, "vi var med dere". Er ikke Gud den som vet best om hva som bor i alle menneskers hjerter? Gud kjenner de troende, og Han kjenner også hyklerne". (Al Ankabut 10-11) "Trodde dere vel at dere skufle bli latt i fred, når Gud ennå ikke livet hvem av dere som har utkjempet Jihaad, og ikke slutter vennskap med annen enn Gud, Hans sendebud og de troende? " JIHAAD - TEGN FOR EN SANN MUSLIM Av disse versene kan vi lære at vi må bekjempe all annen tro som ikke er Guds tro. Den som vil gi bevis for at han er en sann mottritt (troende) , må erklære Jihaad mot vantroskap, kriminalitet og mot all annen religion som ikke er Guds religion. Utøver han Jihaad, anstrenger seg fysisk, mentalt eller økonomisk, så har han gitt bevis for at han er en sann motnin, enten han lykkes eller mislykkes i sin kamp. Hvis en gruppe muslimer stiller opp til Jihitad, så er resten av det muslimske samfunnet fritatt, men hvis ingen melder seg, så er alle pliktige. Blir en muslimsk stat angrepet av en ikke-muslimsk stat, så er alle pliktige til å stille opp for Jihaad. Å kjempe for sin tro, sitt land, sin eiendom, sin ære er Jihaad Å kjempe mot kriminalitet, vantroskap, sult, hunger, nød og fattigdom er også Jihaad. Å hjelpe et muslimsk land som er angrepet av en ikke-muslitrisk makt, er også Jihaad. I tilfeller som krig mot en ikke-muslimsk: makt påhviler det enhver muslimsk stat og muslim å tre støttende til for å bekjempe en felles fiende. I slike situasjoner er Jihaad en like fundamental plikt for muslimene det angår, som den daglige bønn eller en annen plikt. Den som lurer unna, er en synder.
"Dere skal ikke si om dem som har mistet livet i Jihaad at de er døde. Nei, de lever, men det kan dere ikke fatte". (Al Baqara 154) "Anse ikke dem som ble drept i Jihaad for døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar av Hans gaver, gleder seg over det Gud har gitt dem av Sin godhet, gleder seg over dem, men er tilbake etter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg". (Al Imran 169-170) "Og Herren svarer dem, "Jeg vil ikke la en strevers strev gå tapt for noen blant dere for mann eller kvinne, dere er ett. For dem, som har forlatt sine hjem og ble drevet bort fra dem, som har lidt for Min sak, som har kjempet, og mistet livet, sannelig, for dem vil Jeg utviske deres misgjerninger, og Jeg vil føre dem inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer". (Al Imran 195-196)
Jeg tror fra nå av på Gud, slik Han er med sine navn og egenskaper, og jeg godtar alle Hans lover. Jeg erklærer det med tungen, og tror på det med hjertet. 1. Det er ingen gud enn Gud, og Muhammed er Hans Sendebud. 2. Jeg bevitner at ingen andre enn Gud er tilbedelsverdig, ingen er Hans make. Jeg bevitner at Muhammed er Guds (sanne) tjener og Sendebud. 3. Hellig er Gud, all opphøyning er til Gud, ingen andre enn Gud er tilbedelsesverdig. Gud er mektig. Krefter til å unnslippe det onde og mot til å gjøre gode gjerninger er fra Gud, Den veldige, Den store. 4. Gud! Det er en Gud, det er ingen andre. ingen er Hans like, Hans kongedømme det er, og Ham tilhører all opphøyning. Han skaper og utsletter og Han vil alltid leve. Den som ei griper død, Den høye, Den veldige. Det gode er i Hans hånd, Han evner all ting. Jeg ber Gud om tilgivelse, som er min Skaper, for alle mine synder som
jeg har gjort med vilje, skjult og foran alles åsyn. Jeg ber om
tilgivelse hos Herren for den synd jeg vet om og for den synd jeg ikke
vet om. Visselig vet Du om det ukjente. Du tildekker 6. Herre, jeg søker tilflukt hos Deg fordi jeg kan gjøre noen til Din like, og jeg ber tilgivelse om den synd jeg ikke aner. Jeg angrer og er lei av et vantro liv, og av å synde, og løgn, og sladder, og usedelighet, og kjetteri og all slags ulydighet. Jeg tror fra nå av og sier at det er ingen gud enn Gud og Muhammed er Hans Sendebud. VIELSESRITUALE Dette blir spurt av kvinnen: (hvis for eks. hun vil bli gift med Mohammad Aslam, sønn av Mohammad Akram) Beordret av Gud, utført av Profeten, Muhammed Aslam, sønn av Muhammed Akram, i bytte mot kr. 300,- i daværende verdi, som er din rett (Haq Mehr), tar du ham til din ektemann, tar du ham til din ektemann, tar du ham til din ektemann? Det må være to vitner fra pikens side som overværer dette. Dette blir spurt av mannen: Aima, datter av Abdul Rahim, tar du henne til din hustru, tar du henne til din hustru, tar du henne til din hustru? Det må være to vitner fra guttens side som overværer dette. NB! Det er ikke lov til å bruke tvang mot gutten eller jenta. Begge må være enige om det inngåtte ekteskapet. Det er også nødvendig å spre nyheten om det inngåtte ekteskapet til venner, slektninger og bekjente, slik at alle får vite at de er rette ektefolk, og ikke driver med hor og sedelighet. Navnene er oppdiktet, når det inngås ekteskap skal det brukes guttens og jentas opprinnelige navn. Her kommer noen vers om kvinner. Hvilke kvinner er skikket til ekteskap, når en har lov til å ha flere koner, hvem vi ikke kan gifte oss med, om skilsmisse, om vi kan gifte oss med en kvinne som er skilt, om vi kan gifte oss med en kvinne som er enke, hvordan behandle kvinner. "Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men, hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med en, eller med deres slavinner". (Al Nisaa 3) "Når noen av dere dør og etterlater enker, så skal disse personlig avvente fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin frist, har dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, - på vanlig måte. Gud er velunderrettet om hva dere gjør. Det er ingen synd å antyde ekteskapstilbud (til dem), eller å ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenke på dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale" (Al Baqara 234,235) "Forbudt for dere er deres mødre, søstre, tanter og nieser. Videre deres ammer som har diet dere, og deres diesøstre, samt deres svigermødre, og deres fosterdøtre som står under deres formynderskap, og hvis mødre dere har hatt omgang med. Hvis så ikke har funnet sted, rammes dere ikke av skyld. Endelig hustruene til deres kjødelige sønner. Likeledes å ha to søstre på en gang, med mindre så allerede er skjedd. Gud er tilgivende, - nåderik". (Al Nisaa 23) "Idag er alle gode ting tillatt for dere. Skriftfolkenes spise er tillatt for dere, og deres spise er tillatt for dem. Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok Skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave som ærbare menn". (Al Maida 5) OBS. Muslimske kvinner har ikke lov til å gifte seg med menn som har mottatt Skriften før Islam (dvs jøder og kristne eller andre) kom. "Gift dere ikke med bedningekvinner, før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere." (Al Baqara 221) "Den som forsverger sine hustruer, har en ventetid på 4 måneder. Hvis de angrer seg, er Gud tilgivende, - nåderik. Hvis de beslutter skilsmisse, så er Gud Den som hører, - vet. Fraskilte kvinner skal avvente tre perioder. Det er dem ikke tillatt å skjule det Gud har skapt i deres skjød, - om de tror på Gud og på dommens dag. Deres menn har full rett til å ta dem tilbake i denne tiden, om de ønsker forsoning. Kvinnene har tilsvarende krav og plikter innenfor anerkjente grenser. Dog har mennene et fortrinn fremfor dem. Gud er mektig, - vis. Skilsmisse kan foretas to ganger (gjentakelig). Deretter må man beholde hustruen på skikkelig vis, eller sende henne (endelig) fra seg på sømmelig måte. Det er ikke tillatt for dere å ta tilbake noe av det dere har gitt dem, med mindre partene frykter at de grenser Gud har satt overtres. Hvis de frykter dette, oppstår ingen skyldbelastning for det hun kjøper seg fri med. Dette er de grenser Gud har satt, så overtred dem ikke. De som overtrer Guds grenser, de er visselig urettferdige. Hvis han (ugjenkallelig) skiller seg fra henne, så er hun senere ikke tillatt for ham, før hun har inngått ekteskap med en annen mann. Hvis denne skiller seg fra henne, har de ingen skyld om de søker sammen igjen, såfremt de mener at de vil overholde de grenser som Gud har satt, Dette er Guds grenser, som Han klargjør for folk som forstår. Når dere (Gjenkallelig) skiller dere fra kvinner, og de har nådd sin termin, så behold dem på sømmelig vis, eller la dem gå på sømmelig vis. Hold dem ikke tilbake med makt for å gjøre urett". (Al Baqara 226, 227, 228, 229, 230, 23 1) Når dere skiller fra kvinner, og de har nådd sin termin, så hindre ikke i å gjengifte seg når partene er enige på vanlig måte. (Al Baqara 232) "Mødrene skal die sine barn i to år, for dem som ønsker at diegivningen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne. En mor skal ikke lide overlast for sitt barns skyld, heller ikke en far. " (Al Baqara 233) "De som dør og etterlater enker, skal testamentere til fordel for sine enker, ett års underhold med borett." (Al Baqara 240) "Fraskilte hustruer skal ha underhold på vanlig måte. Dette er en plikt for de gudsfryktige." (Al Baqara 241) "Dere rammes ikke av skyld om dere skiller dere fra kvinner som dere ikke har rørt eller satt brudesum for. Men la dem få underhold, de velhavende etter sine kår, den fattige etter sine, - som seg hør og bør." (Al Baqara 236) "Hvis dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, men etter at dere har fastsatt brudesum, så tilkommer det dem halvparten av de som var fastsatt, med mindre de eller deres verge gir avkall." (Al Baqara 237) "Du profet, når dere skiller dere fra hustruer, så gjør dette under hensyntagen til deres ventetid. Beregn ventetiden, - og frykt Gud, deres Herre. Send dem ikke bort fra sine hjem, - de skal ikke dra, med mindre de er skyldig i klar moral." (Al Talaaq 1) "De blant dere som forstøter sine hustruer ved 'ryggformelen', 'Du er meg likegyldig som min mors rygg', - så er de dog ikke å anse som deres mødre, Deres mødre er kun de som har født dem, og de fører forkastelig og falsk tale." (Al Mujadilah 2) "De som forstøter sine hustruer ved 'ryggformelen', og så ønsker å gå tilbake på det de sa, de skal sette fri en slave, før de gjenopptar samlivet." (Al Mujadilah 3) "Dere som ikke finner (økonomisk) utvei, la ham faste i to påfølgende måneder, før de to gjenopptar samlivet. Den som ikke er i stand til dette, la ham bespise de fattige." (AI Mujadilah 4) RENSELSE AV KROPPEN (Ghusal) Når en er uren og vil rense hele kroppen på muslimsk vis, brukes denne metoden som kalles for Ghusal. Den som foretar renselse av kroppen på denne måten, hans/hennes kroppen blir da paak(ren). Metoden er slik: Vask hendene til håndleddene, vask så kjønnet og avføringsstedet.
Gjør nå hele wouzu ( se den andre rensemetoden som er før
bønn, den kalles for wouzu). Etter wouzu skal man Dette er måten man renser kroppen på. AV DISSE ÅRSAKER ER DET PLIKTIG Å FORETA GHUSAL Det er pliktig å foreta glutsal etter et samleie, selv om utløsning ikke finner sted. Etter en utløsning må man foreta ghusal. Etter menstruasjonsblodet har stoppet. Etter fødsel når blødning har stoppet. Når en ikke-muslim går over til Islam , må vedkommende foreta ghusal slik at han blir ren. Har man renset et lik må man foreta glutsal etterpå. OBS OBS Siden blod regnes for å være urent i Islam, så er det en del mennesker som ikke ønsker kvinnens nærvær mens de har menstruasjon. Fra gammelt av pleier de å isolere kvinner som har menstruasjon, noen pleier ikke å røre maten hvis den er laget av kvinner under menstruasjon. Men la det være sagt: kvinner som er i menstruasjonsperioden, er ikke urene. Tvert imot, de er rene, så isoler dem ikke. Spis av den maten de har tilberedt, og oppfør dere som normalt. Menstruasjon er noe en kvinne alltid vil få, så dette tilfellet er et unntak fra hovedregelen. ET BARNS HERKOMST Når et barn blir født hos muslimer, regnes det som urent, derfor skal man først vaske barnet slik at det blir rent. For at barnet skal bli ren(Paak) skal man lese Qalma (Trosbekjennelsen) og deretter klippe neglene, gi barnet litt honning slik at munn og svelg blir renset. Dette gjelder både for guttebarn og pikebarn. Så skal man rope Azaan i det høyre øret og Takbeer i det venstre øret. Slik begynner et muslimsk barn sin første dag.
i Islam påhviler det for guttebarn at de skal bli omskåret. Når guttebarnet blir litt sterkere, ca. 90 dager gammel, må han bli omskåret. Overhuden på penishodet blir da skåret av. Hår på barnas hodet ved fødslen er også regnet som uren, det blir barbert. Barbering av hodet gjelder både guttebarn og pikebarn. KORANEN I Koranen står det om dens historie, hvordan behandle den, hvem den er åpenbart for og andre ting. Jeg har samlet en del av dem. Alle handler om Koranen. "I måneden Ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som Ledelsens klare ord, og som Kriterium for rang og rett" (Al Brulara 185) "Vi har visselig sendt deg Koranen som åpenbaring". (Dahr 23) "Fremsi Koranen langsomt og tydelig".
(Al Baqara 2) "Skriftens åpenbaring er fra all verdens Herre, - tvil har ingen plass". (Al Sajda 2) "Dette er en kostelig Koran som finnes i en vel forvart Bok Bare de rene får føre den. En åpenbaring fra all verdens Herre". OBS. OBS. (Waqi'a 77,78,79,80) Kvinnen under menstruasjon, og mannen når han er uren (napaak), må ikke røre Koranen. GUDS HELLIGE NAVN "Hans er de Vakreste Navn". (Al Hashr 24) Gud har mange navn, jeg vil nevne en del av dem. Muslimene pleier å sette disse navnene på sine barn. Disse navnene som jeg nevner herunder er kun guttenavn. Abdul Rahmaan, Abdul Rahim, Abdul Malik, Abdul Quddus, Abdul Aziz, Abdul Jabbar, Abdul Khalik, Abdul Ghaffaar, Abdul Wahaab, Abdul Razzaque, Abdul Basit, Abdul Rafeeh, Abdul Latif, Abdul Aleent. Azeem, Glutfoor, Shakoor, Jaleel, Majid, Måteen, Hameed, Qayyurn, Wajid, Majid, Wahid, Qader, Ghanni, Rasheed, Baseer, Nascer, Aleem, Mureed. PROFETENS HELLIGE NAVN Navnene under er kun guttenavn. Muslimer pleier å sette disse navnene på barna sine. Muhammed har også flere navn, her er en del av dem: Muhammed, Ahmad, Malmtood, Qasim, Seraaj, Rasheed, Muncer, Basheer, Nazeer, Musammil, Shafeeli, Khalcel, Kaleem, Hajeeb, Mustafa, Murtaza, Muktnar, Nasir, Mansoor, Adil, Hakeem, Noor, Burhaan, Raoof, Ralteern, Jawaad, Tayyab, Tahir, Sadiq, Amin. Det finnes utallige andre navn som kan settes på barn, dette er noen få navn til hjelp til dem som leter etter navn på
gutte- Utenom disse navene er det en del navn som muslimer, kristne og jøder har felles: Shaina-on, Mikael, Ibrahim, Isaaq, Yaqoob Yousef, Yunus, Ilyas, Zakaria, Haroon, Daniel, Damid, Isaa. Her er en del jentenanv: Aarnina, Maryam, Fatima, Rashida, Aaisha, Abida, Zeenat, Sofia, Rehana, Nafeesa, Atia, Sadia, Umme-Kalsoom, Haleema. Utenom disse finnes det et utall andre fine navn.
Ihraarm - Pilegrimsplagget, de klærne som pilgrimene har på
seg under Hajj. Nu-u-zu-billah - Gud tilgi meg.
Paak - ren, hellig. Ruqooh - Å ha hendene på knærne mens kroppen er bøyd halvt ned mot gulvet i stående stilling under bønnen. Sadqa fitr - en form for almisse som gis i juletider. Sajda - å bøye hodet helt ned til gulvet slik at pannen berører bakken. Det gjøres i bønnen. Sawaab - en gjengjeldelse fra Gud for våre gode gjerninger. Sharia - Islam's lovverk Soum - faste Sub-ha-nallah - Gud er hellig Sunnat - det som Muhammed(F.V.M.H) har gjort eller bedt muslimene om å gjøre. Sura - kapittel Tayanturri - å gjøre wouzu med sand når vann ikke er tilgjengelig. Wouzu - å vaske, rense visse deler av kroppen med vann etter muslimsk praksis. Waiab - pliktig, det som ikke kan forsømmes. Zatlaat - å gi 1/40 del av det som blir til overs av årets inntekt til fattige og trengende. TB - forkortelse av Trosbekjennelsen Stoffet i boka er samlet og bearbeidet av Malik Abdul Manan. Oversatt og tilrettelagt på norsk av Malik Imtanan Ahmed. En del av stoffet er hentet fra Baltisliti Zewar og Al Khutbaat-ul-Masoora av Hazrat Moulana Shalt Ashraf Ali Thanvi. En takk til professor Einar Berg som gav meg tillatelse til å sitere fra hans oversettelse av Koranen. Jeg tar forbehold om at det kan være feil i oversettelsen. En spesiell takk til Allanta Muslitail Alimed Chishti, Markaze Jamaat-e-Ahle Sunnat, for tillatelse til å sitere fra deres kalender. Originalutgaven heter 'Khutbaat og er skrevet av Moulan Abu Alit Moudodi. En del av stoffet er hentet fra Bahar-e-Shriyat. |
Prayer times for the rest of the year can be found here
|
| Copyright (C) 2010, Rogaland Muslim Society. |